14. oktober 2022: Nrk med eksempel på shrinkflation.
NRK skriver om hvordan Kiwi har økt prisene per egg, ved å redusere innholdet i pakkene fra 18 egg til 12 egg.
Dette kaller vi i økonomi for shrinkflation .
Samfunnsøkonomi i media
Tilbake til kurssidenNRK skriver om hvordan Kiwi har økt prisene per egg, ved å redusere innholdet i pakkene fra 18 egg til 12 egg.
Dette kaller vi i økonomi for shrinkflation .
VG skriver i dag om at de økte matvareprisene fører til at norske forbrukere endrer handlevanene sine. Dette stemmer med det vi lærte i mirkoøkonomi. Høyere priser fører til lavere etterspørsel, og øker etterspørselen etter varer som nå er blitt relativt billigere enn de var før.
Nobelprisen i økonomi for 2022 er delt ut til Bernanke, Diamond og Dybvig. De får prisen for sin forskning på banker og finanskriser.
Mer om utdelingen kan dere lese her: E24: Nobelprisen i økonomi går til Bernanke, Diamond og Dybvig
Nye inflasjonstall fra SSB viser at økningen i priser fra september 2021 til september 2022 er på 6,9%.
Økingen i matvarprisene er av de store faktorene til den høye prisveksten. NRK skrive at prishoppet på mat er det høyeste siden starten av 80-tallet.
For å se på prisveksten i andre grupper, se SSB sin tabell .
Den, fortsatte, høye inflasjonen får noen til å vudere sine fremtidige prognoser, mens andre
holder seg til sine opprinnelige estimater:
DN: DNB-økonomer endrer renteprognose etter inflasjonstall – venter ny kraftig heving i november
E24: Prisveksten endrer ikke renteprognoser
E24: Inflasjonshopp øker risiko for ny «dobbel» renteheving
I dag kl 10.00 har regjeringen Støre lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023.
Nøkkeltall kan leses her.
De fleste nyhetskanaler har kommenter statsbusdsjettet i dag. I DN kan vi lese at oljepengebruken kuttes til 316,8milliarder, som tilsvare 2,5 prosent av Oljefondet og er en nedgang på 18,3milliarder kroner fra 2022. DN kommenterer også regjeringen sine anslag (finansdepartementet) for vekst i BNP for Fastlands-Norge, prisvekst og arbeidsledighetsraten ved å sammenligne de med anslagene fra SSB og Norges Bank. I annen sak fra DN har flere økonomer kommet med sine kommentarer.
E24 oppsummerer ulike forslag i statsbudsjettet ved å se på hvordan statsbudsjett påvirker din lommebok.
Mens Regnskap Norge skriver om Skatte- og avgiftsendrigner i statsbudsjett 2023.
I E24 og DN kan vi lese at Norges Bank vil øke kronesalget i oktober, som følge av et økt anslag på inntekter i norkse kroner fra petroleumsnæringen. I oktober vil Norges Bank selge 4,3milliarder kroner hver dag, sammenligner med 3,5milliarder kroner daglig i september.
I E24 kan vi lese om en rapport fra et utvalg som har sett på hvilke utviklingstrekk som kan være relevante i årene fremover og hvilken betydning disse kan ha for forvaltning og styring av fondet.
Utvalget sier blant annet av vi må være forberedt på mer usikkerhet fremover og at avkastningen kan bli lavere enn vi er vant til. I et scenarioene utvalget har analyser, ser de for seg at oljefondets totalverdi kan falle med hele 38 prosent.
Både i DN og E24 kan vi i dag lese om en rapport fra OECD. Rapport kutter i tidligere anslag for veksten i verdens økonomien, som følge av effekter av krigen i Ukraina. OECD forventer en lavere vekst i BNP og et fremdeles press i prisene.
I DN kan vi dag lese en kommentar om Norges Banks avveininger fremover, gitt utsiktene for en nedtur i europeisk økonomi.
Styringsrenten er nå på 2,25% , et nivå den ikke har vært på siden 2011.
Norges Bank forventer også at rente skal videre opp på neste rentemøte i november.
I E24 sin sak om renteheving kan du bruke deres rentekalkulator til å teste hvor mye de månedlige rentekostnadene øker med, som følge av den siste rentehevingen. Nrk har med kommentarer fra ulike aktører fra boligmarkedet, LO, politikk og finans. Mens i DN sin sak kan vi se Norges Bank sine nye prognoser for styringsrenten og den estimerte rentebelastningen til husholdningene.
Flere kommentarer til rentehevingen kan lese i
E24 - Nytt rentehopp, men er det snart nok?
,
E24 - Sjeføkonom om renteøkningene: – Det blir en ny hverdag for veldig mange
,
E24 - Hinter om «normalhevinger»: – Men usikkerheten er stor
,
E24 - Venter nedtur i 2023
,
DN - Norges Bank venter boligprisfall og høyere inflasjon enn tidligere anslått til neste år
og
DN - Sjeføkonom mener Norges Bank vil gå raskere frem med rentehevingene: – De kjøper seg tid
.
I dag skrives det om forventinger og kommentarer til morgendagens rente møte i Norges Bank (sentralbanken i Norge).
I Bt(E24) kan vi lese at professor Stainar Holden (UiO) mener Norge Bank bør avlyse flere av rentehevingene. Mens i DN kan vi lese om at uenighet mellom økonomer om Norges Bank bør igjen heve styringsrenten.
Regjeringen og dens partier forstetter å understreke at neste års statsbudsjett vil blir trangere enn de siste årene.
DN kommenterer en pressemelding fra regjeringen hvor finansdepartementet anslår 100 milliarder i økte utgifter neste år.
De fire områdene:
I en kommentar fra Nettavisen og Gunnar Stavrum blir det kommenter at denne innstrammingen i norsk økonomi er et politisk valg og ikke et valg fordi det går dårlig med norsk økonomi
Frithjof Jacobsen i DN har også en kommentar kommentar til regjeringens forsøk på å forventningsstyre årets statsbudsjett og hvordan skatteregningen for å betale de økte kostnadene skal fordeles/hentes inn.
DN skriver om at Kari Elisabeth Kaski i SV vil at sentralbanken (Norges Bank) skal få et eget "grønt mandat". Målet er at sentralbanken skal jobbe for en grønn omstilling av økonomien. Kaski nevner at et måte kan være at sentralbanken stiller krav til banker når dem får finansiering, ved å gjøre det dyrere for banker med utlån som knyttes til utslipp, og setter klimarisiko i finansmarkedene i større fokus.
Inspirasjonen til Kaski kommer fra Bank of England (den britiske sentralbanken), hvor grønn omstilling er blitt lagt til som et strategisk mål. "Bank of England blant annet sikre seg mot klimarelatert finansiell risiko, støtte økonomiens omfattende overgang til nullutslipp, og bidra til koordinert internasjonalt samarbeid." I tillegg har den europeiske sentralbanken (ECB) i oppgave å støtte EUs økonomiske klimapolitikk.
Men det er liten støtte å hente i Ap og Sp. Representater fra begge partiene er skeptiske til å legge til flere elementer i mandatet til Norges Bank. Norges Bank allerede forvalter et mandat der den skal jobbe for lav og stabil inflasjon, lav arbeidsledighet og for finansiell stabilitet.
I dag kom regjeringen med sitt forslag til strømstøtte til bedriftene.
DN har oppsummert de viktigste punktene fra regjeringen sin pakke
BI-professor Gisle James Natvik kommenter i en annen sak i DN tiltakene fra regjering.
Nettavisen skriver om at sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, utalte i en tale i New York at det verst tenkelige scenariet for Oljefondet er en situasjon med stagflasjon. Hvor stagflasjon er en situasjon med høy inflasjon og stagnasjon i den økonomiske veksten (gjerne sammen med økt arbeidsledighet). I et slik tilfelle frykter Oljefondet at markedet kan gå ned med rundt 40 prosent.
Tall fra SSB viser at Norge hadde et rekordhøyt handelsoverskudd på 197,7 milliarder kroner i august 2022. Saken blir også kommenter i blant annet E24 og DN . En av de største faktorene til det rekordhøye handelsoverskuddet er eksporten av naturgass. Hvor det har vært en økning i eksportvolumet, men også rekordhøye priser på naturgass.
Tall for august viser at konsumprisindeksen (KPI) steg med 6,5 prosent fra august 2021 til august 2022. Dette betyr at generelt i Norge vil en vare som kostet 100kr i august 2021, nå koste 106,5kr.
Fra SSB kan vi oppsummert lese:
"Den samlede prisveksten i august var fortsatt på et høyt nivå. De viktigste årsakene er at prisene på matvarer, elektrisitet og drivstoff var høyere i august i år sammenlignet med august i fjor, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i en pressemelding."
Tall fra SSB viser at BNP for Fastlands-Norge falt 0,3 prosent i juli, justert for sesong- og kalendereffekter. Nedgangen i varehandel blir trukket frem som en av årsakene til fallet i BNP for Fastlands-Norge. E24 skriver:
"Prisene fortsatte å stige i juli, konsumprisindeksen har vokst 6,8 prosent fra samme periode i fjor. Det har gitt husholdningene mindre å rutte med, som igjen har redusert folks kjøpsvilje, viser tallene.
Husholdningenes varekonsum falt 2,7 prosent i juli.
Det kan bety at renteøkningene har begynt å hugge inn i folks lommebøker, ifølge seksjonssjef Pål Sletten."
SSB har publisert sin rapport fort 3. kvartal 2022 om konjunkturtendensene for Norge og utlandet. Oppsummert så skriver SSB:
"Bred prisvekst, økte renter og svakere vekstutsikter internasjonalt gir lavkonjunktur i Norge de nærmeste årene. Styringsrenta skal likevel opp ytterligere 1 prosentpoeng i år for å dempe den høye inflasjonen."
Både DN og E24 skriver om rapporten. Begge trekke frem at SSB venter et boligprisfallpå 2,5prosent både i 2023 og 2024.
Det er også inflasjonspress i andre land. I dag har både den Europeiske sentralbanken (ECB) og den danske sentralbanken (Nationalbanken) har økt styringsrentene sine med 0.75prosentpoeng. Hos begge to er det nå slutt på en negativ styringsrente, noe de har hatt siden minst 2014.
Mer dette kan leses i E24 - ECB øker renten og E24 - Nationalbanken øker renten .
DN skriver også om saken, samt at ECB varsler flere rentehevinger fremover.
Norges Bank publiserte i dag en oversikt over valutatransaksjonene for september 2022.
Norges bank skriver følgende:
"Noregs Bank vil kjøpe valuta på vegner av staten tilsvarande 3500 millionar kroner kvar dag
i september 2022.
Den norske stat har inntekter frå petroleumsverksemda i både kroner og valuta.
Ein del av desse inntektene blir kvart år brukt til å dekke eit planlagt underskot
på statsbudsjettet, det oljekorrigerte underskotet. Resten blir spart i valuta i Statens
pensjonsfond utland (SPU). På oppdrag frå Finansdepartementet gjennomfører Noregs Bank
dei naudsynte valutatransaksjonane knytta til bruken av petroleumsinntekter over
statsbudsjettet og til sparing i SPU."
E24 skriver at dette er en oppjustering fra det daglige kronesalget med 2milliarder og at kronesalget skjer for å kunne overføre utenlandsk valuta til Oljefondet.
DN skriver at ifølge DNB Markets var konsensus at valutakjøpene skulle være uendret på 1,5milliarder kroner per dag. DN påpeker også at kronen svekket seg både mot euro og dollar etter meldingen fra Norges Bank ble kjent. "En euro kostet 9,91 kroner rundt klokken 10.30, mot 9,81 kroner like før klokken 10.00. Dollaren ble også om lag ti øre dyrere, og koster nå 9,89 kroner.(DN)"
Også Nettavisen har omtalt saken.
DN har i dag en sak om effekten av økningen i matvarerprisene.
Matevareprisene har steget med 10,4 prosent så lang i år. Hos Norgesgruppen merkes økningen i matvareprisene ved at kunden deres bytter vekk fra dyrere merkevarer og kjøper mer av billigere merker som First price.
Dette stemmer overens med modellen vi hadde i forelesning. Vi hadde at når prisen på en vare øker, så vil vi redusere etterspørselen vår etter varen, mens etterspørselen vår etter substitutter vil øke.
To saker fra E24 skriver om de nye inflasjonstallene fra eurosonen, E42 - sak 1 og E42 - sak 2
Prisveksten i eurosonen for august endte på 9,1 prosent på årlig basis, mens kjerneinflasjonen endte på 4,3prosent.
Den høye inflasjonen og de stigende renten i Norge påvirker hvor mye penger regjeringen kan bruke over statsbudsjettet. DN har gjort et intervju med finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Vedum sier at regjeringen ser på å reduser oljepengebruken. Målet er å unngå at den økte inflasjonen og rentenivået fører til en høy økning i arbeidsledigheten.
Mer om utsiktene for statsbudsjettet 2023 kan du lese her:
DN - Vedum: Oljepengebruken må bremses kraftig
DN - Vedum: Kan ikke love økt kjøpekraft
DN skriver om tall fra SSB for norks varehandel fra juni til juli.
Fasiten viser en nedgang på 2,1prosent i det sesongjusterte omsetningsvolumet. Dett er det største fallet siden desember 2021.
Analytiker Sara Midtgaard i Handelsbanken kommenterer at denne nedgangen er det Norges Bank ønkser å oppnå ved rentehevingene, i sin kamp mot å dempe inflasjonspresset.
Fra E24 :
"PCE-inflasjonen (personal consumption expenditure, journ.anm.) er
USAs sentralbanks (Federal Reserve) foretrukne mål på prisveksten i landet.
Dette tallet er ofte utslagsgivende når sentralbanken setter renten.
På forhånd var det ventet at den totale prisveksten ville gå ned til 6,4 prosent
på årsbasis, ifølge Bloomberg. Forrige måling (for juni) var på 6,8 prosent."
BI-professor Gisle James Natvik kommenter i Nettavisen hvorfor høy inflasjon kan være bra for noen.
"Folk har glemt litt hva inflasjon er, når de snakker om renteendringer og at det går så ille for dem som har gjeld. Så lenge renta øker mindre enn inflasjonen, er dette gode nyheter, fordi gjelda blir mindre verdt."
"Særlig for unge studenter er høy inflasjon et stort gode, mener Natvik:
– På litt sikt er dette gull for studenter med lån akkurat nå. Siden varer og tjenester
blir dyrere, kan studenter få dårligere råd på kort sikt, og det er dumt. Men de blir
veldig mye rikere på lang sikt av inflasjonen.
Realverdien av lånet en student tar opp i høst vil skrumpe inn raskt,
selv om likviditeten blir dårligere akkurat her og nå, påpeker Natvik:
- Studielån har til og med rentefritak under studietiden! Så studentene vil se at
realverdien av lånebeløpene de tar opp vil bli spist opp raskt av inflasjonen."
I dag har Norges Bank økt styringsrenten med 0,5prosentenheter til 1,75 prosent.
I deler av begrunnelsen sin sier Norges Bank "Prisveksten har vært betydelig høyere enn anslått og er klart over målet på to prosent. Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har falt litt mer enn ventet og er på et svært lavt nivå." Selv om renten er nå på det høyeste nivået siden 2012, så sier de også at "Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i september."
Nyheten blir godt dekket av flere norske medier, blant annet i: E24, Nettavisen, DN og Finansavisen.
Videre skriver Finansavisen at Nordea Markets, DNB Markets og Handelsbanken Capital Markets tror på nok en dobbeltheving i september. Flere saker om dagens endring i styringsrenten kan leses her: Finansavisen sak 1 Finansavisen sak 2 DN Nettavisen E24
NRK og E24 i to saker, E24 sak 1 E24 sak 1 ser boligmarkedet og den økte styringsrenten. Til NRK sier Norges Eiendomsmeglerforbund mener økt rente nå er feil beslutning. "For husholdninger med høye boliglån vil økte rentekostnader bite vesentlig mer enn inflasjon i priser på energi, mat og drivstoff, sa administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving." Videre "Boligsalget har allerede bremset så mye at det ikke er nødvendig å heve renten, mener han." E24 trekker frem en undersøkelse som sier at 1 av 10 vil få problemer med å betjene boliglånet hvis renten går over 4 prosent.Flere kommentarer til dagens økte styringsrente kan lese her: Dagbladet DN E24 Finansavisen
DN har en sak om hvordan den norske kronen har endret seg som følge av økningen i styringsrenten. De skrive blant annet at den norske kronen styrket seg både mot euro og dollar,"En euro koster nå 9,85 kroner, mot 9,90 kroner like før beslutningen ble kjent" og "En dollar handles for 9,67 kroner, mot 9,76 kroner før rentehevingen ble publisert". Altså har det blitt litt billigere for oss å kjøpe varer og tjenester i euro og dollar.
SSB har i dag publisert tall for bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge for 2.kvartal. Resultater viser en økning i BNP på 0,7prosent (sesongjustert).
Mer om dette kan dere lese saker fra E24 og Finansavisen.
Uten å ville helt tallfeste pengebruke så snakker Jonas Gahr Støre nå om at regjeringen skal stramme inn i neste års statsbudsjett og redusere bruken av oljepenger. En redusert pengebrukt fra staten omtaler vi som en kontraktiv finanspolitikk.
E24 og DN skriver om økonomien og forventningene til rentemøte i Norges Bank i morgen.
Oljefondet har i dag publisert rapporten for første halvår 2022. Fondet fikk en avkastning på -14,4prosent, tilsvarende et tap på 1 680 milliarder kroner.
Mer om resultatet kan lese i E24, DN og E24 (sak nr2).
SSB skriver at "handelsoverskuddet er med 153,2 milliarder kroner også historisk høyt, og 74,7 prosent høyere enn i foregående måned. Oppgangen er sterkt drevet av prisvekst på energivarer, men også andre viktige eksportvarer som metaller og fisk trekker opp. Utførselen av naturgass er hoveddriveren bak oppgangen med en eksportverdi på over 128 milliarder kroner, mer enn fire ganger så mye som i juli i fjor."
E24 trekker frem at på tross av sanksjonene mot Russland, så importere Norge russiske varer for 1,7 milliarder kroner i juli. Mens vi eksporterte varer til en verdi av 206 millioner kroner.
Norges Bank har som mål å passe på at prisene i Norge skal stige med 2 prosent over tid. I dag kom SSB med tall for prisveksten fra juli 2021 til juli 2022 hvor konsumprisindeksen er på 6,8 prosent.
Nrk.no skriver blant annet at matprisene sammenlignet med juli i fjor er nå 10,4 prosent høyere. Det vil si at for hver 1000kr du brukte på mat i juli fjor, så koster de samme vare ene deg 104kr mer i juli i år. Også flere andre aviser skriver om den høye inflasjonen, blant annet E24 og Bt.no. Hvor det trekkes frem at den høye prisveksten blir drevet av store økninger i prisen på matvarer, drivstoff og strøm. Finansavisen skriver også prisveksten i kjerneinflasjonen, som måler prisveksten utenom strøm og avgiftsendrigner, var på 4,5 prosent i juli. Dette er det høyeste registrerte kjerneinflasjonen siden 2001, da beregningene for denne indikatoren begynte.
Etter at tallene for inflasjonen ble offentlig gjort virker økonomene som avisene har spurt, Nettavisen, E24, DN og Finansavisen, å være enige om at det blir en ny dobbel renteheving (styringsrenten opp 0.5prosentpoeng) fra Norges Bank seinere i august.
Både E24 og DN skriver om arbeidsledighetenstallene i juli for USA. DN kommenterer at antall arbeidsplasser utenfor jordbrukssektoren, også kjent som «non-farm payrolls» lå på 528.000 i juli. Dette er det dobbelte av det som var ventet. I ifølge E24 er dette den laveste arbeidsledigheten siden 1969.
Også i USA er inflasjoen høyere enn det som er ønskelig for den amerikanske sentralbanken (FED), den sterke veksten i antall nye jobber som ble skapt i USA i juni fører til økte forventninger om at FED vil fortsette å sette opp renten i USA.
E24 skriver om boligprisene for juli "Boligprisene i Norge sank nominelt med 1,6 prosent i juli. Korrigert for sesongeffekter sank prisene med 0,2 prosent, viser boligprisstatistikken fra Eiendom Norge som ble presentert onsdag. Boligprisene pleier tradisjonelt å falle i feriemåneden, og det er færre boliger ute til salgs".
Bt.no
skriver at i dag, 28 juli, har verden brukt opp hele årets "kvote" av Jordens fornybare
ressurser. Det er Global Footprint Network
som regner seg ut til hva som kalles "Earth Overshoot Day". Alt forbruket resten av året
skjer på "kreditt".
Norge er blant landene i verden med høyest forbruk per innbygger. Vi i Norge
brukte opp vår andel av ressursene 12.april i år.
E24.no
kommenterer at for andre kvartal på rad har brutto nasjonalprodukt (BNP) i USA falt.
BNP i USA falt med 1.6 prosent i første kvartal og forsatte fallet i andre kvartal med
med nedgang på 0.9 prosent, i følge
Bureau of Economic Analysis (BEA).
Følger vi definisjonen på en resesjon, "dersom BNP faller to kvartaler på rad er et lands
økonimi teknisk sett i resesjon", så er USA nå i en resesjon.
Men grunnet et svakt fall i BNP i andre kvartal og det sterke arbeidsmarkedet i USA hvor
arbeidsledigheten er på 3,6 prosent, det laveste på nær 50 år
( e24.no),
så vil hverken sentralbanksjefen i USA Jerome Powell eller finansminister Janet Yellen si
at USA er i en resesjon.
Historisk sett så har det vært en sterk sammenheng mellom om USA er i en resesjon eller ikke,
og om den sittende presidenten blir gjenvalgt.
Sentralbanken i USD (FED) har et inflasjonsmål på 2 prosent. I juni i år økte inflasjonen med 9.1 prosent sammenlignet med året før. I et forsøk for å få kontroll på inflasjonen har FED i dag økt renten med 0.75 prosentpoeng ( Nrk.no ). I saken fra Nrk, kommenterer også Katrine Løken (NHH) hva som skjer hvis vi mister kontrollen på prisene, "Hvis du mister kontroll på prisene blir det mer usikkerhet. Det blir vanskelig for folk å investere og planlegge konsum" Økte renter vil gjøre det dyrere å låne penger i banken (og andre plasser), som igjen vil redusere vår kjøpekraft og etterspørsel etter varer og tjenester.
I en sak fra
dagbladet.no
kommenterer Olav Chen, leder for Allokering og Globale renter i Storebrand, hvordan han tror økningen
i styringsrenten fra FED vil påvirker oss i Norge. Han påpeker at dette kan føre til økt sannsynlighet
for at Norges Bank vil velge å heve renten dobbelt igjen (heve renten med 0.5 prosentpoeng) på neste rentemøte.
Norges Bank hevet renten med 0.5 prosentpoeng i jun i år, noe som var første gang på 20 år at
Norges Bank økte styringsrenten med så mye på en gang.
Olav Chen begrunner den økte sannsynligheten med at den triple rentehevingen i USA vil føre
til at dollaren (USD) styrker seg, og når dollaren styrker seg så betyr det relativt sett
at kronen svekker seg. Mens Norges Bank vil helst at kronen skal styrke seg nå. På grunn av
at hvis du har en for svak krone så importerer vi enda mer inflasjon i en periode vi
ikke ønsker mer inflasjon.
Høy inflasjon, renteøkninger, og lav, men stigende, realrente har historisk vært en giftig cocktail.
Nrk siterer sentralbankensjefen Ida Wolden Bache at Norges Bank har i sine prognoser forventinger om
at lønningene stiger raskere enn prisene fra neste år, og i årene fremover.
I tillegg sier Bache "Våre prognoser innebærer at sysselsettingen holder seg høy,
at arbeidsledigheten vil holde seg lav også i årene fremover, at vi har høy aktivitet i økonomien og ja, også at lønningene vil stige raskere enn prisene, når vi ser litt lenger frem"
Nettavisen trekker frem fra prisveksten at bensin- og dieselprisene er rekordhøye og 60 prosent høyere enn for ett år siden. Og at uten strømstøtteordningen ville prisveksten fra juni 2021 reelt sett vært på 8,2 prosent.
Også e24.no kommenterer inflasjonstallene for juni.
I artikkelen fra dn.no nevnes det konsumprisene steg 6.3 prosent fra juni i fjor til juni i år.
Prisveksten ble trukket opp av uvanlig høy vekst i matvarprisene, i tillegg til videre oppgang i drivstoffprisene.
Et alternativt mål på inflasjon er kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som er prisveksten justert for
energivarer og avgiftsendringer, er på 3,6 prosent på årsbasis. Ifølge SSB er den høyeste tolvmåndersveksten som er målt
siden de startet med disse beregningene i 1995 på 3,7 prosent.
Norges Bank har en inflasjonsmål på 2 prosent over tid.
Både analytiker Dane Cekov i Nordea Markets og Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets,
venter at sentralbanken vil heve renten med 0,25 prosentpoeng i august.
Prisen på varer og tjenester har steget med 6,3 prosent fra juni 2021 til juni 2022, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). – I juni var det først og fremst økte priser på drivstoff og matvarer som gjorde at vi fikk en ytterligere heving i tolvmånedersveksten, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB
Å ha et korrekt estimat på den nøytral realrenten er svært viktig for Norges Bank når de skal vudere stramheten i pengepolitikken. I dette Staff Memo fra Norges Bank støtter de igjen oppunder Norges Bank sin vudering at nøytral reell pengemarkedsrente ligger mellom -0,5 og 0,5 prosent.