Markedsmakt:
Er bedriftens evne til å sette opp prisen, uten å miste hele markedet til konkurrenter.

Vi kan vise dette grafisk:

• Vi tar utgangspunkt i punktet a hvor kvantum er \(x^a = 4\) og prisen er \(p^a = 9\)
• Bedriften ønsker å øke prisen til \(p^b = 15\).
• Når prisen økes til \(p^b = 15\) blir tilpasningen ved etterspørselkurven i punktet b.
• Leser vi av etterspurt mengde i punkt b, ser vi at mengden som bedriften kan selge er redusert til \(x^a = 2\).
• Her kan det tenkes at når bedriften setter opp prisen, så vil enkelte kjøpere finne varen for dyr og dermed ikke kjøpe den lengre. Mens noen vil fremdeles syns varen er verdt prisen, og i mangel på andre bedrifter som selger varen, så må kjøperne fremdeles kjøpe varen hos denne bedriften.

En bedrift med markedsmakt har altså muligheten til å endre på prisen på varen de selger, men når prisen endres så endres også etterspurt mengde.

Muligheten til å sette prisen høyere enn kostnadene, oppstår ofte når vi har faktorer som begrenser konkurransen. Slike faktorer kan være:

Etableringssperre:
Myndighetene kan innføre lover mot etableringer. For eksempel som ved Vinmonopolet. Andre etableringssperringer kan være patenter og opphavsrett, som Framo sine pumper for undervannssystemer (Tidligere eid av Trond Mohn).

Ekslusiv kontroll over en innsatsfaktor:
En bedrift sitter på kontrollen over en innsatsfaktor som er avgjørende for produksjonen. Et eksempel er De Beers som innehar rundt 40 prosent av verdens produksjon av diamanter, målt i verdi.

Naturlig monopol:
Situasjoner forbundet med svært høye faste kostnader (investeringskostnader). Et eksempel er jernbanen. Det er svært kostbart å bygge ut jernbanenettet, mens marginalkostnaden ved å frakte en ekstra passasjer er lav. Dette fører til at det er en fordel med en høy produksjon, bedriften kan oppnå stordriftsfordeler i produksjon.

Nettverkseffekter:
Noen varer eller tjenester blir mer verdifulle for konsumentene når også flere benytter seg av den samme varer eller tjenesten. Sosiale medier er et eksempel på dette.

Vi kan først se på posisjonen til Norgesgruppen og Bunnpris i dagligvarebransjen:

• Norgesgruppen hadde i 2021 en markedsandel på 44 prosent og har 2 140 butikker i hele landet.
• Bunnpris hadde i 2021 en markedsandel på 3,4 prosent og har over 250 butikker fra Rypefjord i nord til Søgne i sør.

Tallene viser at Norgesgruppen har en dominerende posisjon sammenlignet med Bunnpris. En slik posisjon kan gi Norgesgruppen muligheten til å oppnå lavere innkjøpspriser og dermed lavere kostnader enn sine konkurrenter.

Norgesgruppen sitt høye antall butikker, gjør dem representer på et betydelig antall plasser i Norge. De fleste kjøpere av dagligvarer i Norge, vil ha minst en Norgesgruppen sine butikker som et alternativ. Og i flere av tilfellene vil Norgesgruppen være det mest beleilige alternativet. Bunnpris vil kun oppnå det samme i et mer begrenset antall tifeller.

Begge disse faktorene kan være med på gi Norgesgruppen høyere markedsmakt enn Bunnpris.

BKK nett og strømnett:
Utbygging av strømnettet er forbundet med høye faste kostnader (investeringskostnader), mens marginalkostnaden av å frakte mer strøm er lav. Ved høy produksjon vil BKK nett kunne dele de høye faste kostnadene utover per enhet strøm de frakter via strømnettet. BKK nett oppnår dermed stordriftsfordeler deler i produksjonen. En slik situasjon er det vanskelig å være mange små bedrifter som konkurrerer om å frakte lite strøm hver via sitt eget strømnett.

Strømleverandører:
Strømleverandørene er selskapene som selger strømmen som fraktes via strømnettet. Her har alle selskapene lik tilgang til å selge og frakte strøm på det eksisterende strømnettet (forbrukerne betaler en avgift, nettleie, til BKK nett for å få fraktet sin strøm via strømnettet). Strømleverandørene trenger dermed ikke starte opp med høye investeringer i infrastruktur. De største kostnadene til strømleverandørene er knyttet til mengden strøm de selger, sidde de enten produsere eller kjøpe inn strømmen, før de kan selge den videre til oss. Med andre ord, har strømleverandørene ikke typisk høye faste kostnader, men variable kostnader som stiger med produksjonen. Dette åpner for et marked hvor det kan være rom for mange små aktører.

Monopol:
Er en markedssituasjon hvor det bare finnes en aktør på tilbudssiden.

Denne aktøren kalles en monopolist og er en enetilbyder av et gode uten nær substiutter. Dette gir aktøren markedsmakt til å finne den kombinasjonen av pris og kvantum som maksimerer aktøren sin profitt.

Marginalinntekten(MR):
hvor mye salgsinntektene øker, hvis produsksjonsmengden øker med 1 enhet.

Vi vet fra oppgave 3.6.3a) at en monopolist har markedsmakt og fra oppgave 3.6.1a) at markedsmakt innebærer om monopolisten skal endre solgt mengde, så må monopolisten endre prisen på varen. Dette skaper to effekter som påvirker marginalinntekten til monopolisten.

Vi viser med et eksempel, hvor vi antar at etterspørselskurven er gitt ved \(P = 50 - 5x\).

Anta at vi er i punktet a hvor monopolisten selger \(x^a = 2\) enheter til prisen \(p^a = 40\). Her er inntekten til monopolisten: \[ \begin{aligned} \text{Inntekt}^a & = \text{pris} \cdot \text{mengde} \\ & = 40\text{kr} \cdot \text{2} \\ & = 80\text{kr} \\ \end{aligned} \]

Monopolisten ønsker så å øke salget til \(x^b = 6\) enheter.

For å oppnå dette må monopolisten sette ned prisen på varene de selger. Fra etterspørselkurven ved \(x^b = 6\) enheter leser vi fra pris-aksen at kjøperne er villig til å betale \(p^b = 20\) per enhet. Inntekten er nå: \[ \begin{aligned} \text{Inntekt}^b & = \text{pris} \cdot \text{mengde} \\ & = 20\text{kr} \cdot \text{6} \\ & = 120\text{kr} \\ \end{aligned} \] Vi har at marginalinntekten blir \[ \begin{aligned} \text{Marginalinntekten} & = \text{Inntekt}^b - \text{Inntekt}^a \\ & = 120\text{kr} - 80\text{kr} \\ & = 40\text{kr} \\ \end{aligned} \]

Marginalinntekten kan forklares ved to effekter:

Endring i pris per enhet på mengden solgt før endringen
Før monoplisten satte ned prisen, solgte monopolisten 2 enheter til en pris \(p^a = 40\) per enhet. Etter prisen er satt ned blir disse enheten solgt for \(p^b = 20\) per enhet. Monoplisten har gitt fra seg en inntekt på 20kr per enhet, og totalt 40kr.

Endring i solgt mengde
Opprinnelig solge monopolisten \(x^a = 2\) enheter. Dette økte til \(x^b = 6\) enheter som følge av en lavere pris. Monopolisten har økt salget med 4 enheter. Disse 4 enheten øker inntekten med 20kr hver. Totalt øker de inntekten med 80kr.

Summen av disse to effektene blir marginalinntekten til monopolisten: \[ \begin{aligned} \text{Marginalinntekten} & = \text{Endring i mengde} - \text{Endring i pris} \\ & = 80\text{kr} - 40\text{kr} \\ & = 40\text{kr} \\ \end{aligned} \]

Monopoltilpasningen finner vi hvor \(MR = MC\).

For å grafisk fremstille monopoltilpasningen trenger vi

• Etterspørselskurven \(E = MBV\)
• Tilbudskurven \(T = MC\)
• Marginalinntekten (MR)

For å forklare hvordan vi skal tegne opp marginalinntekt bruker vi et talleksempel. Anta at tilbudskurven og etterspørselskurven er: \[ \begin{aligned} \text{Tilbudskurven: } & \text{P}^T = 10 + 2\text{X} \\ \text{Etterspørselskurven: } & \text{P}^E = 40 - 2\text{X} \\ \end{aligned} \]

Vi vet at marginalinntekten er endring i inntekten som følge av en endring i mengden.
Inntekten kan vi skrive som \[ \begin{aligned} \text{Inntek} & = \text{P}^E \cdot \text{mengde} \\ \end{aligned} \] Prisen i formelen er prisen gitt ved etterspørselskurven, siden det er denne prisen som forteller hvor mye kjøperne er villig til å betale for gode.
Dermed kan vi skrive: \[ \begin{aligned} \text{Inntek} & = \text{P}^E \cdot \text{mengde} \\ & = (16 - 2\text{X}) \cdot \text{X} \\ \end{aligned} \] Endringen i dette uttrykket for inntekten, som følge av en endring i X, finner vi ved bruk av derivasjon. Derivasjon er ikke pensum her, så vi skal benytte oss av en regel som gjelder for våre linære etterspørseskurver:

Marginalinntekten (MR) er lik etterspørselskurven, men med et dobbelt så bratt stingningstall.

Etterspørselskurven her er \(P= 16 -2\text{X}\). Marginalinntekten skal ha dobbelt så bratt helning, altså: \(-2 \cdot 2 = 4\). Vi har at marginalinntekten blir: \(MR = 16 -4\text{X}\).

Tegner vi opp tilbudskurven, etterspørselskurven og marginalinntekten:

Fra punktet \(MR = MC\) kan vi i dette eksempelet lese av monopolmengden til \(x^M = 5\).

Prisen som konsumentene betaler per enhet, finner vi ved å ta utgangspunkt i monopolmengden, \(x^M = 5\), også lese av fra den marginale betalingsviljen (etterspørselskurven). Vi ser at prisen som kjøperne betaler per enhet er \(p^M = 30\) (monopolprisen).

Fra oppgave c) har vi at monopolmengden er \(x^M = 5\) og monopolprisen er \(p^M = 30\).

I monopolisten sin tilpasning ved \(MR = MC\) er ikke bedriften sin kostnad ved å produsere den siste enheten (MC) lik kjøpernes marginale betalingsvilje (MBV) for å kjøpe den siste enheten.

Kostnaden til monopolisten ved å produsere den siste enheten finner vi ved å se på marginalkostnadskurven til bedriften (tilbudskurven) ved \(x^M = 5\) også lese av på pris-aksen. Her ser vi at kostnaden ved den siste produserte enheten er \(p^{MC} = 20\).

Avstanden mellom MC til MBV indikerer at det kan være rom for omsetning av en høyere mengde i markedet. Ser vi på Frikonkurranselikvekten, ved \(\text{Tilbud} = \text{Etterspørsel}\), ser vi at monopolisten kunne produsert helt opp til \(x^{*} = 7.5\) enheter før bedriftens MC ville vært like høy som kjøpernes MBV.

Monopoltilpasningen gjør at det blir produsert 2.5 færre enheter enn ved Frikonkurranse (\(x^{*} - x^{M}= 7.5 - 5 = 2.5\)). Samfunnet går dermed glipp av en mergevinst som ville oppstått hvis også disse 2.5 enhetene hadde vært omsatt i markedet. Størrelsen på denne mergevinsten kaller vi for effektivitetstapet (døvektstapet) og er det grå området i grafen.

Merk også:
Det røde området er produsentoverskuddet, som er større enn i Frikonkurranse ( \(PO^{M} > PO^{FK}\) ).
Det blå området er konsumentoverskuddet, som er lavere enn i Frikonkurranse ( \(KO^{M} < KO^{FK}\) ).

Saken endte med at Sport1 og Gresvig-sport fikk fusjonere. Selv om ikke skjedde uten at konkurrenter ble overrasket over at Konkurransetilsynet snudde.