Samfunnsøkonomi (economics på engelsk) fokuserer på vår bruk og fordeling av knappe ressurser. Vi analyserer hvordan
bruken av knappe ressurser kan avendes for å oppnå best mulig bruk for samfunnet som helhet. Eksempler på knappe ressurser
er arbeidskraft, naturresssurser (olje, fisk, vannkraft) og produksjonsutstyr.
Best mulig utnyttelse for samfunnet som helhet står som et sentral punkt. Det som er best for en enkelt bedrift, er ikke
alltid det beste for samfunnet som helhet. Det kan være at bedriftens produksjon medfører kostnad for andre enn bedriften selv.
Eksempelvis kan en bedrifts produksjon medføre forurensning, som er til skade for en ekstern part. Ser vi kun på bedriften sine
resultater vil ikke denne kostnaden være tatt med. Bedriften kan dermed være fristet til å ha en høyere produksjon enn det som er
optimalt for samfunnet helhet (bedriften pluss den eksterne parten). I samfunnsøkonomi fanges denne kostnaden opp, og bedriften
kan eksempelvis pålegges en skatt på produksjonen. En skatt vil føre til økte produksjonskostnader for bedriften, som kan
føre til at bedriften velger å redusere produksjonen sin eller det kan være et insentiv til
å utvikle en mer miljøvennlig produksjon. I begge tilfeller vil forurrensningen bli redusert.
I samfunnsøkonomi tar vi altså hensyn til at samfunnet som helhet skal få nyte godt av gevinstene fra ressursene vår, samt
at ressursene brukes på en best mulig måte for å oppnå dette resultatet.
Vi sier vanligvis at samfunnsøkonomi har to hoveddeler:
Mirkoøkonomi
Mirkoøkonomi fokuserer blant annet på atferden til enkeltindivider og bedrifter,
hvordan prisene bestemmes, hvordan ulike typer forutsetninger og konkurransesituasjoner påvirker valgene enkeltindivider og bedrifter tar.
Makroøkonomi
Makroøkonomi fokuserer større økonomiske størrelser og sammenhengen mellom disse. Det kan eksempelvis være arbeidsledighet, inflasjon
(vekst i priser), handel med utlandet, samlet verdiskaping i et land, økonomisk vekst, hvordan statens pengebruk påvirker økonomien eller
hvordan sentralbankens pengepolitikken (for eksempel justering av styringsrenten) påvirker økonomien vår.
Vi skal seinere komme tilbake til mirkoøkonomi og markoøkonomi. I denne introduksjons delen til kurset se på noen grunnleggende begreper som er sentrale
for hvordan en samfunnsøkonom tenker.
Opppgaver
Oppgave 1.1
Hvilken av påstandene er riktig om samfunsøkonomi?
Oppgave 1.2
Kost-nytte prinsippet er viktig i samfunnsøkonomi. Beskriv hovedpoenget i
kost-nytte prinsippet.
Kost-nytte prinsippet sier at vi skal kun gjennomføre en handling, hvis og bare
hvis, den ekstra gevinsten ved å gjennomføre handlingen er minst like stor som
å den ekstra kostnaden ved å gjennomføre handlingen.
Oppgave 1.3
Hva er en rasjonell aktør?
En rasjonell aktør er en som har et godt definert mål, og som prøver å oppnå
målene sine så godt som mulig.
Oppgave 1.4
Grunnet dårlig vedlikehold trenger sykkelen min trenger service. Jeg bruker sykkelen min
nesten daglig til og fra jobb. Jeg verdsetter en sykkel i topp stand til 10 000kr.
Skal jeg fikse sykkelen min selv koster det meg 6 timer med arbeid og 4500kr i deler.
Velger jeg derimot å levere sykkelen inn på service på et sykkelverksted så koster dette meg 7000kr totalt
for deler og antall arbeidstimer de bruker. Jeg verdsetter 1 time med eget arbeid til 1000kr.
Anvend kost-nytte prinsippet til å vurdere om jeg kan gjennomføre servicen selv.
Hva sier kost-nytte prinsippet om å levere sykkelen til et sykkelverksted på service?
Kost-nytte prinsippet sier at jeg skal gjennomføre servicen på sykkelen hvis verdien
av servicen er minst like høy som kostnaden ved å gjennomføre servicen selv.
Nytten ved servicen:
Jeg verdsetter en sykkel i topp stand til 10 000kr.
Kostnaden ved å gjennomføre servicen selv:
Kostnaden ved å gjøre det selv er delt i to deler, prisen for mine egne timer
med arbeid og prisen for delene jeg trenger:
\[
\begin{aligned}
\text{Kostnad} &= \text{Pris arbeid} + \text{Pris deler} \\
\end{aligned}
\]
Hvor prisen på deler er oppgitt til 4500kr, mens prisen på arbeid er:
\[
\begin{aligned}
\text{Pris arbeid} &= \text{Antall timer} \cdot \text{Verdi per time} \\
&= 6 \cdot 1000\text{kr} \\
&= 6000\text{kr} \\
\end{aligned}
\]
Dermed har vi at kostnaden blir:
\[
\begin{aligned}
\text{Kostnad} &= \text{Pris arbeid} + \text{Pris deler} \\
&= 6000\text{kr} + 4500\text{kr} \\
&= 10 500\text{kr} \\
\end{aligned}
\]
Konklusjon:
Kostnaden ved å ta servicen selv er 10 500kr, mens verdien av servicen er 10 000kr.
I følge kost-nytte prinsippet skal jeg ikke gjennomføre servicen
Kost-nytte prinsippet sier at jeg skal gjennomføre servicen på sykkelen hvis verdien
av servicen er minst like høy som kostnaden ved å lever sykkelen på servicen på et sykkelverksted.
Nytten ved servicen: 10 000kr
Kostnaden ved service på et sykkelverksted: 7000kr
Konklusjon:
Kostnaden ved å levere sykkel på et sykkelverksted er 3000kr lavere enn nytten. Ut ifra kost-nytte prinsippet skal jeg levere sykkelen inn
på service på sykkelverksted.
Oppgave 1.5
På lørdag har jeg 2 timer ledig til å gjøre hva jeg vil. Jeg har tre alternativer jeg vurderer:
Jeg kan sykle til Os og kjøpe meg en softis med sjokoladestrø til \(35\)kr.
Jeg kan gå på kino. En billett koster \(140\)kr.
Jeg kan jobbe og tjene \(500\)kr.
Alle alternativene koster meg 2 timer av tiden min, så det er likt for alle alternativene. Det betyr
også at jeg kun har tid til å gjøre et av alternativene.
Det viser seg at det jeg har mest lyst å gjøre er alternativ a), en sykkeltur til Os for å kjøpe softis.
Hvis jeg ikke hadde valgt sykkelturen, så hadde det valgt alternativ c) gå på jobb.
Hva er alternativkostnaden min ved å velge a?
Alternativkostnaden er definert som: verdien av det beste alternativet
som ble valgt bort, når man har tatt et valg mellom to gjensidig utelukkende
alternativer.
Det er oppgitt i oppgaveteksten at min beste alternativ er c.
Alternativkostnaden ved å velge bort alternativ c er todelt.
Ved å velge bort alternativ c går jeg glipp av de \(500\)kr jeg
kunne ha tjent ved å jobbe.
Når jeg velger alternativ a fremfor alternativ c, så bruker jeg
\(35\)kr på softis. Disse, \(35\)kr, hadde jeg spart om jeg valgte alternativ c.
Den totale alternativkostnaden ved å velge alternativ a er:
\[
\begin{aligned}
\text{Alternativkostnaden} &= \text{verdien av alternativ c } + \text{kostnaden ved alternativ c} \\
&= 500kr + 35kr \\
&= 535kr \\
\end{aligned}
\]
Hvis jeg hadde valgt c), så hadde jeg tjent 500kr på jobb. Men i tillegg så hadde jeg også
spar meg selv for å bruke 35kr på softis. Slik at min totale alternativkostnad blir 535kr.
Oppgave 1.6
Bruk kost-nytte prinsippet til å vurdere hva jeg bør gjør i de følgende tilfellene:
Jeg står på Torgallmenningen i Bergen, og skal kjøpe meg en brus til 39kr hos Narvesen.
Alternativt kan jeg kan kjøpe den samme brusen på Coop Extra på Bystasjonen til 19kr.
Det påfører meg ingen ekstra kostad ved at jeg går de 9min bort til Bystasjonen.
Jeg står på Torgallmenningen i Bergen, og skal kjøpe meg et par sko til 1499kr DNA.
Alternativt kan jeg kan kjøpe de samme skoene på Bystasjonen til 1479kr hos Mani.
Det påfører meg ingen ekstra kostad ved at jeg går de 9min bort til Bystasjonen.
Vi har brukt for mye penger på prosjekt til å stoppe nå, selv om sluttkostnaden nå
blir høyere enn det ble opprinnelig lagt til grunn når prosjekt ble godkjent.
Tenk deg at du er med i en beslutningssituasjon om byggingen av Fornebubanen skal fortsette eller ikke.
Hva sier prinsippet om irreversible kostnader (sunk cost) om et slik argument for å fortsette prosjektet?
Irreversible kostnader er er kostnader som allerede er påløpt og som ikke kan reverseres.
Det er rimelig å anta at en del av kostnadene som er påløpt i byggingen av Fornebubanen er irreversible kostnader.
En rasjonell beslutningstaker skal kun vurdere fremtidige inntekter og kostnader når det bestemmes
om et prosjekt skal fortsettes eller avsluttes.
Dette betyr at når vi i dag skal evaluere om Fornebubanen fremdeles er lønnsomt, så skal vi ikke ta hensyn til
irreversible kostnader. Det slikt argument som ble gitt i oppgaveteksten virker ikke å ta hensyn til
irreversible kostnader. Det er ikke et godt argument å fortsette et prosjekt på grunn av penger vi allerede
har brukt, og ikke har muligheten til å få igjen.
Oppgave 1.8
Vi har her et deskriptivt (positivt) utsagn og et normativ utsagn.
Hvilket utsagn er det normative?
Gratulerer! Du er nå ferdig med
"Del 1: Introduksjon til Samfunnsøkonomi"
Du skal nå ha lært:
Hva kost-nytte prinsippet forteller oss.
Hva som er 3 vanlige feil ved bruk av kost-nytte prinsippet.
Hva som er en rasjonelle aktør.
Hva alternativ kostnaden er og hvordan regner ut alternativ kostnaden.
Hva irreversible kostnader og hvordan de påvirker beslutningssituasjonen vår.
Hva som er et deskriptivt utsagn og hva som er et normativt utsagn.