Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål på økonomisk aktivitet. BNP måler den samlede produksjonen
til en økonomi, og brukes til å si noe om tilstanden og utviklingen i økonomien. Vi skal på forelesning
og her se på hva som ligger bak begrepet BNP og hva BNP ikke tar hensyn til. Hvordan
vi kan uttrykke BNP ved generalbudsjettligningen og hvordan Norge sitt BNP kan beskrives ved bruk av ligningen.
Vi skal også se hva som skiller et nominelt BNP og et reelt BNP.
Målet er at etterhvert skal dere være kjent nok med BNP, til å vite hvorfor og hvordan vi bruker BNP, og ulike
faktorer som BNP ikke tar hensyn til.
Opppgaver
Oppgave 4.1.1
Hva måler vi ved bruttonasjonalproduktet(BNP)?
Tabellen over viser produksjonen i en økonomi som produserer to varer. Bruk tallene til å regne ut BNP.
Når vi skal sammenligne BNP mellom ulike land, hvilke to faktorer må vi huske på?
BNP er et mål på økonomisk aktivitet innenfor et gitt geografisk område i en gitt tidsperiode.
Vi kan definere BNP:
Verdien av den samlede innenlandske produksjonen av ferdigproduserte varer og
tjenester, målt i en periode og verdsatt til markedspris.
Mer om BNP kan lese inne på SSB sin side
"Hva er egentlig BNP?". Her kan du blant annet lese om hvorfor vi har et eget mål på BNP for Fastlands-Norge.
Vi finner BNP ved å summere verdien av alle varene som er produsert.
Når vi skal sammenligne BNP mellom ulike land, er det viktig å huske på:
I. BNP per innbygger
Ulike land kan ha ulikt antall innbygger som bidrar til BNP. Når vi sammenligner mellom land,
ønsker vi å ta hensyn til dette ved å dele BNP på antall innbygger. BNP per innbygger
forteller oss hvor mye i gjennomsnitt hver innbygger i et land bidrar med til BNP.
II. Korrigere for kjøpekraft
Ulike land kan ha ulikt prisnivå og ulikt nivå på kjøpekraften, som pengene i et land gir
(kjøpekraft forteller oss hvor mye varer vi får kjøpt for pengene våre. Vi skal komme mer inn på kjøpekraft seinere i kurset).
For å korrigere for dette måler vi BNP ved hjelp bruk av kjøpekraftenheter (PPP, etter Purchasing Power Parities).
Vi tar da hensyn til prisnivået og kjøpekraften i hvert enkelt land ved utregningen.
Disse to faktorene gjør av vi enklere kan sammenligne velstanden mellom land.
Oppgave 4.1.2
Uttrykk BNP ved hjelp av generalbudsjettligningen.
I statistikkbanken til SBB kan vi finne tall fra
nasjonalregnskapet.
Tabellen under viser hovedtallene fra utvalgte år.
Bruk tallene fra tabellen til å finne BNP for 2020. Merk at på grunn av regnskapsmessige føringer så må du også legge til
"Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander" og
"Lagerendring og statistiske avvik".
I Meldinger til Stortinget 1 (2010 - 2011) 1: Nasjonalbudsjettet 2011
er følgende tall oppgitt
Bruk tallene til å finne verdien for export. Merk at på grunn av regnskapsmessige føringer så må du
trekke i fra "Lagerinvesteringer" fra bruttoinvesteringer i fast realkapital.
BNP uttrykt ved hjelp av generalbudsjettligningen er
\[
Y = C + G + I + (X - Q)
\]
hvor
Y = BNP
C = privat konsum
G = offentlig konsum
I = investeringer i realkapital
X = eksport av varer og tjenester til utlandet
Q = import av varer og tjenester fra utlandet
(X - Q) = NX = nettoeksporten
Bruker vi samlebegrepet nettoeksport for (X - Q), kan BNP alternativt
skrives som
\[
Y = C + G + I + NX
\]
For å finne BNP bruker vi uttrykket fra generalbudsjettligningen:
\[
Y = C + G + I + (X - Q)
\]
Fra tabllen vet vi
Privat konsum (C) = 1 500 036
Offentlig konsum (G) = 905 323
Bruttoinvesteringer i realkapital (I) = 932 072
Export (X) = 1 099 692
Import (Q) = 1 128 338
Setter vi inn i formlene får vi
\[
\begin{aligned}
Y & = 1 500 036 + 905 323 + 932 072 + (1 099 692 - 1 128 338) \\
& = 3 308 785,0
\end{aligned}
\]
Oppgaveteksten sier at vi også skal legge til
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander = 171
Lagerendring og statistiske avvik = 101 445
Slik at BNP blir
\[
\begin{aligned}
Y & = 3 308 785,0 + 171 + 101 445 \\
& = 3 410 401,0
\end{aligned}
\]
Fra SSB sin database kan vi se at BNP i 2020 var 3 410 399mill. kr
Differansen mellom svaret vårt og svaret i tabellen fra SSB skyldes avrundinger.
Vi bruker fremstillingen av BNP fra generalbudsjettligningen:
\[
Y = C + G + I + (X - Q)
\]
Fra oppgaveteksten vet vi
Privat konsum (C) = 1 125
Offentlig konsum (G) = 588,5
Bruttoinvesteringer i realkapital (I) = 533,9
Import (Q) = 743,6
BNP (Y) = 2 600,8
Setter vi inn i formlene får vi
\[
\begin{aligned}
2 600,8 & = 1125 + 588,5 + (533,9 - 23,4) + (X - 743,6) \\
2 600,8 & = 1 480,4 + X \\
2 600,8 - 1 480,4 & = X \\
1 120,4 & = X
\end{aligned}
\]
I 2011 eksporterte Norge varer og tjenester til utlandet for en verdi av 1 120,4mill. kr.
Dette stemmer med svaret fra tabellen i St.meld 1:
Grafene øverst på siden viser BNP i Norge fra 1970 og frem til og med 2021, målt i
løpende priser og 1970-priser (faste priser).
Forklar hva som er forskjellen mellom nominelt BNP og reelt BNP.
Bruk grafen over til å regne ut veksten i reelt BNP mellom år 2013 og 2014.
Ser vi på grafen for BNP målt i faste priser, har det siden år 2000 vært et fall
i BNP 2 ganger. Hvilke perioder 2 perioder, og hva skjedde i disse periodene?
Nominelt BNP: I nominelt BNP blir kvantum verdsatt i løpende priser.
Dette betyr at når vi regner ut nominelt BNP for eksemplvis 2018, så skal kvamtum av varene og tjenestene
verdsettes ved bruk av den prisen varene og tjeneste kostet i 2018.
\[
\text{Nominelt BNP}^{2018} = \text{Kvantum}^{2018} \cdot \text{Priser}^{2018}
\]
Videre, for nominelt BNP i 2019, brukes prisene fra 2019
\[
\text{Nominelt BNP}^{2019} = \text{Kvantum}^{2019} \cdot \text{Priser}^{2019}
\]
Reelt BNP: I reelt BNP blir kvantum verdsatt av priser fra et utvalgt år (basisår).
Reelt BNP blir regnet ut ved bruk av faste priser. Velger vi for eksempel 2016 som
basisår, og skal regne ut reelt BNP for 2019
\[
\text{Reelt BNP}^{2019} = \text{Kvantum}^{2019} \cdot \text{Priser}^{2016}
\]
Mens vekst i nominelt BNP også tar med endring i priser, vil vekst i reelt BNP tilsvare
vekst i produsert kvantum. Dette gjør at vi over tid kan sammenligne hvor mye som produsert i en økonomi.
Det er greit å vite at i praksis brukes det prisindekser for å måle prisene i et gitt nivå.
Over tid kan hvilke varer som er inkludert i prisindeksen endes. En annen ting, er at prisene
kan stige på grunn av en generell økning i lønnsnivået, men de kan også stige som følge av
at produkter har bedre kvaliteten eller er blitt mer komplekst. BNP målt i faste priser tar
ikke hensyn til dette.
Vi kan lese av fra figuren øverst på siden for å finne reelt BNP i de to årene
Vi finner \(\text{reelt BNP}^{2013} = 329\) og \(\text{reelt BNP}^{2014} = 335.5\)
Den prosentvise veksten i reelt BNP mellom 2013 og 2014 er:
\[
\begin{aligned}
\text{Vekst i reelt BNP} & = \Big( \frac{ \text{reelt BNP}^{2014} - \text{reelt BNP}^{2013} }{ \text{reelt BNP}^{2013} } \Big) \cdot 100 \\
& = \Big( \frac{ 335.5 - 329}{ 329 } \Big) \cdot 100 \\
& = \Big( \frac{ 6.5}{ 329 } \Big) \cdot 100 \\
& = 0,0197 \cdot 100 \\
& = 1.97 \% \\
\end{aligned}
\]
Produksjonen i 2014 er 1.97% høyere enn i 2013.
Vi ser fra grafen at ser vi at det er en dupp i BNP målt i faste priser i 2009 og 2020.
Vi kan også se dette ved å regne ut den årlige veksten i BNP målt i faste priser: