Nasjonalbudsjettet :
viser hvordan regjeringens økonomiske politikk er tilpasset konjunkturutsiktene og mer langsiktige hensyn.

Nasjonalbudsjettet gir en utfyllende beskrivelse av konjunktursituasjonen i landet set i lys av den internasjonale økonomiske utvikling.

Statsbudsjettet :
er det budsjettet som omhandler statens utgifter og anslåtte inntekter i et kalenderår.

Statsbudsjettet er et forslag til budsjett, som må vedtas i Stortinget.

Det meste av pengene som bevilges over statsbudsjettet er såkalte bundende midler. Det vil si, penger som staten har knyttet opp til utgifter de må betale, uavhengig av hvilke partier som styrer politikken.

Statsbudsjettet blir også kalt for den gule boken pga. den gule forsiden.

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd:
Viser hvordan bunnlinjen på det norske statsbudsjett ville sett ut om vi ikke kunne ha brukt inntekter som kommer fra statens pensjonsfond utland (oljefondet). Tallet viser overføringene fra oljefondet, slik at statsbudsjett går i balanse.

Mer om dette kan leses her:
Beregning av strukturell oljekorrigert budsjettbalanse

Tabellen på side 14 er Tabell 2.1 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner:

Kolonnen gul bok gir anslagene for 2023. Videre kan vi lese rett av fra raden Statsbudsjettets oljekorrigerte overskuddet at det er estimert til å være på -257miliarder kroner i 2023.

Skulle vi selv regnet oss frem til tallet, ut ifra det andre kolonnene i tabellen ville det blitt: \[ \begin{aligned} \text{Oljekorrigert overskudd } &= \text{A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet} - \text{B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet} \\ &= 1 462,4 - 1719,5 \\ & = -257,1 \end{aligned} \]

Vi ser fra tabellen at regjeringen legger opp til å redusere neste års oljepengebruk med 14,3% sammenlignet med i år.

Vi ser fra tabellen, at når vi ser bort fra petroleum, så kommer de største inntektene til staten fra

1. Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift
2. Skatt på formue og inntekt
3. Merverdiavgift

Tar vi med inntektene fra petroleum ser inntektene slik ut: Kilde: SSB Statsbudsjettet 2023: Statens inntekter og utgifter

Vi ser fra tabellen at, at når vi ser bort fra petroleum, at utgiftene til folketrygden er den største utgiftsposten med 588,6 milliarder kroner.

Av disse er 289,3milliarder kroner til alderspensjon.

Tar vi med utgiftene til petroleum ser inntektene slik ut: Kilde: SSB Statsbudsjettet 2023: Statens inntekter og utgifter

Statens pensjonsfond består av:

I. Statens pensjonsfornd utland (SPU, kalt oljefondet) :
Investerer i utenlandske verdipapirer og eiendommer. Fondet ivaretas av Norges Bank, og er det største av de to fondene med en verdi på rett under 12 000 milliarder kroner.

Mer om oljefondet, og en live estimering av oljefondets verdi på nbim.no

II. Statens pensjonsfornd Norge (SPN):
Investerer kun i de nordiske landene. Fondet ivaretas av Folketrygfondet, og er har en verdi på ca 315 milliarder kroner.

Mer om Folketrygfondet på folketrygdfondet.no

Handlingsregelen:
gir rettinglinjene for bruk av midler fra Statens pensjonsfond utland over statsbudsjettet.

Handlingsregelen kom i bruk i 2002, og sier per dags dato at bruken av fondsmidlene skal over tid skal følge forventet realavkastning av fondet, anslått til 3 pst.

Målet med handlingsregelen er å sikre at vi bevarer realverdien av fondet, slik at pengene også kommer til nytte for fremtidige generasjoner. I tillegg til at oljeinntektene blir gradvis innfaset i norsk økonomi.

Mer om handlingsregelen kan leses her:
regjeringen.no - Handlingsregelen
regjeringen.no - Bruk av oljepenger

De tre generelle hovedmålene for den økonomiske politikken er:

1. Samfunnsøkonomiske effekter og bærekraftig økonomiske vekst
2. Utjevning av inntektsforskjeller
3. Stabilitet i den økonomiske utviklingen.

Merk: Det kan være oppstå målkonflikter mellom disse målene, for eksempel mellom mål 1 og 2.