Sysselsatte:
er personer som utførte inntektsgivende arbeid.

I SSB sin definisjon er kravet at det må være minst én times varighet av det utførte inntektsgivende arbeid i referanseuka.

Arbeidsledige:
er personer uten inntektsgivende arbeid som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeid.
Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken:
Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledigheten.

Det vil si alle personer som aktivt tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. Disse omtales ofte som yrkesaktive. Arbeidsstyrken beregnes for personer som er mellom 15 og 74 år.

Mer om hvordan SSB definerer begrepene kan leses inn på SSB - Arbeidskraftundersøkelsen under "Om statistikken" og "Definisjoner".

Historiske tall for antall sysselsatte og arbeidsledige i Norge:

I Norge måles arbeidsledigheten både ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og ved antall arbeidsledige hos NAV.

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU):
er personer uten inntektsgivende arbeid som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeide i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene.

AKU gjennomføres som en spørreundersøkelse, og definisjonene brukt i AKU følger tilsvarende definisjoner i andre europeiske land.

Mer om AKU kan leses på SSB sine sider "Arbeidskraftundersøkelsen" , hvor tallene fra AKU også blir presentert.
Eller på siden "Hvordan Arbeidskraftundersøkelsen ble til" .

Historisk utvikling i AKU-arbeidsledigheten:

Arbeidsledige NAV:
antall registrerte arbeidsledighet hos NAV.

• Nye tall hver måned.
• Antall personer som søker inntektsgivende arbeid hos NAV.
• Har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.
• Er tilgjengelig for det arbeid som søkes.

Mer informasjon om arbeidsledighetstallene fra NAV kan lese på NAV sin side "Hovedtall om arbeidsmarkedet" .

Tallene mellom AKU og NAV kan variere. Vannligvis er AKU-tallene høyere enn tallene fra NAV. Mer om dette kan du lese inne på SSB sin side "Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?"

Vi husker fra forelesningen at når bedriften skal bestemme hvor mange de skal ansette, så fokuserte vi marginalproduktet (MP) per arbeider og verdien av marginalproduktet.

Når verdien av marginalproduktet ved å ansette en arbeider til er høyere enn kostnadene ved å ansette arbeideren (lønnen), så vil bedriften ansette personen.

Når bedriften opplever et fall i verdien på produktet de produserer, så reduseres verdien av marginalproduktet per arbeider. Dette fører til at bedriften vil ansette færre personer.

Grafisk viser vi dette:

Resultatet blir at reallønnen reduseres fra \(w^*\) til \(w^{*'}\) og antall sysselsatte reduseres fra \(N^*\) til \(N^{*'}\).

En økning i antall personer i arbeidsstyrken fører til en øknining i antall arbeidere som er tilgjengelig for å jobbe, for et hvert nivå av reallønnen.

Altså, sammenlignet med før endringen så er det nå flere som er villige til å jobbe for et gitt nivå av realønnen. Dette betyr at bedriften kan lettere få tak i ansatte enn før.

Grafisk fører dette til at tilbudskurven flytter seg utover til høyre i figuren:

Resultatet blir at reallønnen reduseres fra \(w^*\) til \(w^{*'}\) og antall sysselsatte øker fra \(N^*\) til \(N^{*'}\).

Friksjonsledighet:
oppstår fordi det tar tid å matche arbeidstakere og jobber.

Dette kan igjen forklares ved to forhold:

1. Arbeidskraft er ikke et homogent gode.
2. Det er begrenset informasjon om ledige stillinger og jobbkandidater.

Strukturell arbeidsledighet:
er gjennomsnittlig arbeidsledighet målt som trend over flere konjunktursykluser.

Konjunturell arbeidsledighet:
henger sammen med konjunkturbevgelsene i den økonomiske aktiviteten. Måles som avvik fra trend.

Tariffavtale:
Er en kollektiv regulering av lønns- og arbeidsvilkår.

For eksempel arbeidstid, oppsigelsesfrister, permitteringer og pensjon.

• Normalt toårige og avtales i hovedoppgjørene (2018, 2020, 2022, ...).
• Med mulighet for å forhandle om lønn i mellomoppgjørene (2017, 2019, 2021, ...).

Frontfagsmodellen :
En modell for lønnsforhandlinger, hvor organisasjonene til konkurranseutsatt industri forhandler først om lønn.
Setter tonen for lønnsoppgjørene ellers i Norge

For å lese (kort) mer om ideen bak frontfagsmodellen, les avsnittet "Aukrust og hovedkursteorien" inne på SNL sin side "Frontfag"