Kvantitetsteorien sier at på lang sikt vil det være
en sammenheng mellom mengden av penger
som sirkulerer i økonomien og nivået på prisene.
For å vise denne sammenhengen på enklest mulig måte,
så lager vi to antakelser:
I.
Anta at V er fast (\(\bar{V}\)), og dermed ikke endrer seg i ligningen.
II.
Anta at Y er fast (\(\bar{Y}\)). Antall varer og tjenester som produseres i
økonomien endrer seg ikke.
Vi kan nå skrive kvantitetsligningen som:
\[
M \cdot \bar{V} = P \cdot \bar{Y}
\]
I denne ligningen er det kun M og P som kan endre seg. Vi ser at hvis pengemengden
(M) øker, så må også prisnivået (P) øke for at ligningen fremdeles skal holde.
En økning i pengemengden vil altså føre til økte priser (inflasjon).
Ideen kan vises med et eksempel.
Anta at vi er i en økonomi med 10 varer, en vare koster
1 kr, pengemengden er 10kr og pengenes omløpshastighet er 1.
I denne situasjonen så bruker vi hver krone akkurat 1 gang, og vi har akkurat nok penger til å
få kjøpt alle varene som blir produsert i økonomien.
Anta så at pengemengden øker til 20kr. Det produserers ikke flere varer.
Før, når vi skulle kjøpe alle varene i økonomien, så hadde vi råd til å betale 1kr per vare.
Når vi nå skal ut å by på varene, har vi derimot råd til å tilby 2kr per vare. Vår økte
betalingsvilje vil påvirke prisene, slik at de nye prisene tilpasser seg 2kr per vare.
Den økte pengemengde har resultert i økte priser (inflasjon).