Penger:
Penger er en aktiva som kan brukes til å gjennomføre en handel.

De tre hovedegenskapene til penger er:

I. Byttemiddel:
Når penger blir brukt til å kjøpe en vare eller tjeneste. Dette er kanskje penger sin viktigste funksjon.

II. Verdimål (måleenhet for verdi):
Penger kan brukes til å måle den økonomiske veriden på ulike varer og tjenester.

III. Lagring av verdier:
Penger kan brukes til å lagre verdier for fremtiden.

Kvantitetsligningen er gitt ved \[ M \cdot V = P \cdot Y \]

\[ \begin{aligned} M = & \text{pengemenden i omløp} \\ V = & \text{pengenes omløpshastighet} \\ P = & \text{prisnivå} \\ Y = & \text{reelt BNP} \\ \end{aligned} \]

Høyre siden av kvantitetsligningen:
Reelt BNP forteller oss hvor mye varer og tjenester som blir produsert i landet. Mens prisnvået gir oss et mål på hvor mye varer og tjenster koster. Dermed er \(P \cdot Y\) verdien av alle varer og tjenester som blir produsert i et land. Med andre ord, det forteller oss hvor mye penger vi må ha for å kunne kjøpe alle varer og tjeneste som blir produsert.

Venstre side av kvantitetsligningen:
M er pengemengden i omløp i økonomien. Disse pengene skal vi bruke til å betale for alle varer og tjenestene som blir produsert i et land. V er pengenes omløpshastiget og forteller oss hvor mange ganger vi i gjennomsnitt må bruke hver krone, for å kunne betale for alle varene og tjenestene.

Eksempel 1:
Verdien av alle varer og tjenester som blir produsert i et land er 5000 milliarder kroner (\(P \cdot Y = 5000\)), og pengemenden er 1000 milliarder kroner (M). Da vil pengenes omløpshastighet være 5 (V). Slik at: \[ \begin{aligned} M \cdot V & = P \cdot Y \\ 1000 \cdot 5 & = 5000 \end{aligned} \]

Eksempel 2:
I 2021 var nominelt BNP i Norge ca. 4 100mrd. kr og den gjennomsnittlig pengemengde (M3) ca 2 800mrd. kr. Hvor mange ganger må vi i gjennomsnitt bruke hver krone for å betale for varene?

Bruker vi kvantitetsligningen, så har vi at \[ \begin{aligned} M & = 2800 \\ P \cdot Y & = 4100 \end{aligned} \] Som vi kan sette inn i ligningen og løse for V: \[ \begin{aligned} 2800 \cdot V & = 4100 \\ V & = \frac{4100}{2800} \\ V & = 1,46 \end{aligned} \] Hver krone ble brukt i gjennomsnitt 1,46 ganger.

Kvantitetsteorien sier at på lang sikt vil det være en sammenheng mellom mengden av penger som sirkulerer i økonomien og nivået på prisene.

For å vise denne sammenhengen på enklest mulig måte, så lager vi to antakelser:

I. Anta at V er fast (\(\bar{V}\)), og dermed ikke endrer seg i ligningen.

II. Anta at Y er fast (\(\bar{Y}\)). Antall varer og tjenester som produseres i økonomien endrer seg ikke.

Vi kan nå skrive kvantitetsligningen som: \[ M \cdot \bar{V} = P \cdot \bar{Y} \]

I denne ligningen er det kun M og P som kan endre seg. Vi ser at hvis pengemengden (M) øker, så må også prisnivået (P) øke for at ligningen fremdeles skal holde. En økning i pengemengden vil altså føre til økte priser (inflasjon).

Ideen kan vises med et eksempel.
Anta at vi er i en økonomi med 10 varer, en vare koster 1 kr, pengemengden er 10kr og pengenes omløpshastighet er 1. I denne situasjonen så bruker vi hver krone akkurat 1 gang, og vi har akkurat nok penger til å få kjøpt alle varene som blir produsert i økonomien.

Anta så at pengemengden øker til 20kr. Det produserers ikke flere varer. Før, når vi skulle kjøpe alle varene i økonomien, så hadde vi råd til å betale 1kr per vare. Når vi nå skal ut å by på varene, har vi derimot råd til å tilby 2kr per vare. Vår økte betalingsvilje vil påvirke prisene, slik at de nye prisene tilpasser seg 2kr per vare. Den økte pengemengde har resultert i økte priser (inflasjon).

Handelsbalansen er forskjellen mellom verdien av eksport og import.