Vi kan definere økonomisk vekst som en økning i produksjonen av varer og tjenester

Til å måle økonomisk vekst bruker vi reelt BNP per innbygger som forteller oss hvor mye varer og tjenester en økonomi produserer per innbygger. Som kan tolkes som en indikator på gjennomsnittlig materiell velstand.

\[ \text{reelt BNP per innbygger} = \frac{ \text{reelt BNP} }{ \text{antall innbyggere} } \]

I grafen under ser vi utviklingen i Norge for reelt BNP per innbygger:

Fra forelesning lærte vi at vi kan skrive reelt BNP per innbygger som:

\[ \begin{aligned} \text{reelt BNP per innbygger} &= \text{gj.snitt arbeidsproduktivitet} \cdot \text{sysselsettingsraten} \\ \frac{ \text{reelt BNP} }{ \text{antall innbyggere} } &= \frac{ \text{reelt BNP} }{ \text{sysselsatte} } \cdot \frac{ \text{sysselsatte} }{ \text{antall innbyggere} } \\ \end{aligned} \]

Vi har altså to faktorer som kan bidra til en økning i reelt BNP per innbygger.

Gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet sier hvor mye hver arbeider produserer igjennomsnitt. Fra ligningen, ser vi at økt produktivitet vil føre til en økning i reelt BNP per innbygger.

Sysselsettingsraten sier hvor stor andel av befolkningen som er i arbeid. Igjen, fra ligningen ser vi at jo flere som er i jobb, jo mer klarer vi å produsere per innbygger.

Bruker vi tall for Norge og sammenligner vi reelt BNP per innbygger med den gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet, ser vi at forskjellen er ganske betydelig:

At det er en forskjell mellom antall sysselsatte og antall innbygger, kan vi se på den historiske sysselsettingsraten i Norge:

Som viser at andel sysselsatte ikke har vært høyere enn 53 prosent siden 1972.

Grafen med sysselsettingsraten viser en tydelig økning fra tidlig 70-tallet og frem til seint 80-tallet. Denne økningen i sysselsetting henger sammen med økt andel kvinner i arbeidslivet:

Noen faktorer som kan påvirke den gjennomsnittlig arbeidsproduktiviteten er:

1. Fysisk kapital
2. Teknologi
3. Humankapital
4. Land og naturressurser
5. Politisk og lovgivende miljøet

Se forelesningsnotatene for kommentarer til hvert av punktene.

For å finne utviklingen i BNP bruker vi formelen \[ \text{BNP}_N = \text{BNP}_{2021} (1 + r)^N \] Hvor

• \(\text{BNP}_{2021}\) er i år 2021, gitt ved 765 836kr.
• r er antall prosent BNP vokser med hvert år
• N er antall år BNP har vokst
• \(\text{BNP}_{N}\) er beløpet BNP har vokst til etter N år.

Bruker vi formelen til å regne ut BNP for hvert år, med henholdsvis den forvente veksten til verdsøkonomien (r = 2,7%) og den estimerte normal vekst i norsk økonomi (r = 2%), kan vi plotte resultatene i to grafer:

Resultatet viser effekten av renters rente effekten.

Det som i utgangspunktet virker som en liten forskjell i økonomisk vekst, og som resulterer i en liten forskjell mellom BNP i begynnelsen, resulterer i en stor forskjell i BNP etterhvert som tiden går.

Eksempler på kostnader ved økonomisk vekst kan være:

Utsette konsum:
Nye investeringer (kapital) er viktig for økonomisk vekst.

Når vi får lønn, så har vi to valg. Vi kan enten bruke lønnen på konsum i dag, eller vi kan velge å spare pengene (investere).

Ved å spare pengene så tilbyr vi kapital som kan brukes i investeringer. Kostnaden vi har ved dette, er å utsette konsum i dag, mot å kunne kjøpe mer varer og tjenester seinere.

Omstillinger i økonomien:
Vekst i økonomien kan også føre med seg endringer.

For eksempel kan produksjonen kan bli mer automatisert, eller at etterspørselen etter en eksisterende vare kan ha blitt byttet ut med etterspørsel etter en ny vare. Begge endringen kan medføre et redusert behov for arbeidskraft og oppsigelser i en sektor. Som igjen kan føre til at personer må finne seg nye jobber og kanskje til og med omskolere seg til helt nye jobber.