Aktivitetsnivået i økonomien kan variere over tid. En generell betegnelse på aktivitetsnivået er konjunkturer. Vi skal i denne delen bli kjent med konjunkturer og begreper knyttet til konjunktursituasjoner. Vi skal også introdusere Keynes-modellen. En modell som kan brukes til å beskrive økonomisk aktivitet.
Normalt BNP (\(Y^*\)):
Er det nivået på BNP som er forenlig med en "normal utnyttelse" av
resursene i økonomien (også kalt potensielt BNP).
Konjunkturer:
er en betegnelse på den økonomiske situasjonen i en økonomi.
Vi måler vanligvis konjunkturer som avvik mellom faktisk BNP (\(Y\)) og normalt BNP (\(Y^*\)).
Konjunkturbevegelsene er ikke regelmessige.
Høykonjunkturer:
faktisk BNP er større enn normalt BNP
Lavkonjunkturer:
faktisk BNP er lavere enn normalt BNP
Grafisk:
Oppgangskonjunkturer:
Veksten i faktisk BNP er høyere enn veksten i potensielt BNP.
Nedgangskonjunkturer:
Veksten i faktisk BNP er lavere enn veksten i potensielt BNP.
Grafisk:
Resesjon:
Er en periode med tilbakegang i økonomien.
Definert som negativ økonomisk vekst i BNP i to eller flere kvartaler.
Produksjonsgapet:
Er differansen mellom faktisk BNP og potensielt BNP (\(Y - Y^*\)).
Merk:
Vi skal nå se på Keynes-modellen.
Vi antar i Keynes-modellen at produksjonsnivået i økonomien bestemmes av etterspørselen i økonomien.
Planlagt aggregret etterspørsel (PAE) er det samlede planlagte forbruket av varer og tjenester.
Vi kan måle det samlede planlagte forbruket av varer og tjenester på samme måte som ved BNP. Dermed har vi: \[ \begin{aligned} PAE = C + I + G + NX \end{aligned} \] hvor \[ \begin{aligned} C & = \text{privat konsum} \\ I & = \text{investeringer} \\ G & = \text{offentlig konsum} \\ NX & = \text{nettoeksport} \\ \end{aligned} \]
Konsumfunksjonen viser sammenhengen mellom disponibel inntekt og hvor mye som brukes til privat konsum.
Vi uttrykker konsumfunksjonen som: \[ \begin{aligned} C = \bar{C} + mpc(Y - T) \end{aligned} \] hvor \[ \begin{aligned} \bar{C} & = \text{minstekonsum} \\ mpc & = \text{den marginal konsumtilbøyeligheten} \\ Y & = \text{inntekt} \\ T & = \text{skatt} \\ (Y - T) & = \text{disponibel inntekt} \\ \end{aligned} \] Den marginale konsumtilbøyeligheten forteller oss hvor stor andel av disponibel inntekt som går til konsum. (Se forelesningsnotater for eksempel)
Økonomien er i likevekt når produsert mengde er lik planlagt etterspurt mengde.
Vi kan skrive likevektsbetingelsen som: \[ \begin{aligned} \text{Produsert mengde} & = \text{Planlagt etterpurt mengde} \\ Y & = PAE \\ \end{aligned} \] Vi kan tolke likevektsbetingelsen som \(tilbud = etterspørsel\).
Grafisk kan vi illustrere likevektsbetingelsen som en 45-graders rett linje i et diagram med PAE på vertikal akse og Y på horisontal akse:
Vi ser at Y og PAE alltid har samme verdi.For eksempel ved \(Y = 3\), hvor også \(PAE = 3\).
Balansert budsjettendring vil si at offentlige utgifter og inntekter endres like mye.
I vår Keynes-modell er de offentlige utgiftene gitt ved G (offentlig konsum), mens de offentlige inntektene er gitt ved T (skatt).
Ved en balansert budsjettøkning vil G og T øke like mye i vår modell.
Vi kan beskrive en økonomi ved følgende modell: \[ \begin{aligned} Y &= PAE \\ Y &= C + I + G + NX \\ C &= 50 + 0,5(Y - T) \\ \end{aligned} \] hvor I = 500, G = 800, NX = 450 og T = 350. Normalt (potensielt) BNP er \(\bar{Y} = 3000\).
Vi løser dette i 3 steg.
Steg I: Finn uttrykket for PAE \[ \begin{aligned} PAE &= \textcolor{blue}{C} + \textcolor{green}{I} + \textcolor{green}{G} + \textcolor{green}{NX} & \small{ \text{Sett inn fra oppgaveteksten} } \\ &= \textcolor{blue}{50 + 0,5(Y - T)} + \textcolor{green}{500} + \textcolor{green}{800} + \textcolor{green}{450} & \small{ \text{Summer alle tallene} } \\ &= 0,5(Y - T ) + 1800 & \small{ \text{Hvor } \textcolor{blue}{50} + \textcolor{green}{500} + \textcolor{green}{800} + \textcolor{green}{450} = 1800 } \\ &= 0,5(Y - \textcolor{green}{350} ) + 1800 & \small{ \text{Sett inn } \textcolor{green}{T = 350} \text{ fra oppgaveteksten} } \\ &= \textcolor{blue}{0,5 \cdot Y} - \textcolor{blue}{0,5 \cdot 350} + 1800 & \small{ \text{Multipliser ut parentesen}} \\ &= 0,5 \cdot Y - 175 + 1800 & \small{ \text{Summerer tallene igjen}} \\ &= 0,5 \cdot Y + 1625 & \small{ \text{Summerer tallene igjen}} \\ \end{aligned} \] Vi har nå funnet et uttrykk som viser hvordan PAE endrer seg når inntekten vår (Y) endrer seg.
Steg II: Løs likevektsbetingelsen med hensyn på Y \[ \begin{aligned} Y &= \textcolor{blue}{PAE} & \small{ \text{Sett inn for PAE} } \\ Y &= \textcolor{blue}{0,5 \cdot Y + 1625} & \small{ \text{Samler leddene med Y på venstre side} } \\ Y - 0,5 \cdot Y &= 1625 & \small{ \text{Husk å skifte fortegn, når vi skifter side av likehetstegnet} } \\ & \small{ \text{Merk: } Y - 0,5 \cdot Y = 1 \cdot Y - 0,5 \cdot Y = 0,5Y } \\ 0,5 \cdot Y &= 1625 & \small{ \text{Del begge sider på tallet foran Y} } \\ Y &= \frac{1625}{0,5} & \\ Y &= 3250 & \\ \end{aligned} \] I likevekt vil BNP være 3250. Her vil planlagt aggregret etterspørsel være 3250 være lik tilbudet av varer og tjenester.
Steg III: Illustrer likevekten grafisk
Oppgaveteksten gir oss at normalt BNP er \(\bar{Y} = 3000\).
BNP i oppgave a) er \(Y = 3250\).
Faktisk er høyere enn normalt BNP. Økonomien er i en høykonjunktur.
Vi kan her regne ut produksjonsgapet:
\[
\begin{aligned}
\text{Produksjonsgap} &= \frac{Y - \bar{Y} }{ \bar{Y} } \cdot 100 \\
&= \frac{3250 - 3000}{ 3000 } \cdot 100 \\
&= \frac{3250 }{ 3000 } \cdot 100 \\
&= 0,0833 \cdot 100 \\
&= 8,33 \% \\
\end{aligned}
\]
Vi har et positivt produksjonsgap, som stemmer med høykonjunktur.
Faktisk BNP er \(\8,33 \% ) høyere enn normalt BNP.
Nå har investeringene blitt redusert til \(I = 250\). Vi starter med å regne ut den nye likevektsverdien for Y.
Steg I: Finn uttrykket for PAE \[ \begin{aligned} PAE &= \textcolor{blue}{C} + \textcolor{green}{I} + \textcolor{green}{G} + \textcolor{green}{NX} & \small{ \text{Sett inn fra oppgaveteksten} } \\ &= \textcolor{blue}{50 + 0,5(Y - T)} + \textcolor{green}{250} + \textcolor{green}{800} + \textcolor{green}{450} & \small{ \text{Summer alle tallene} } \\ &= 0,5(Y - T ) + 1550 & \small{ \text{Hvor } \textcolor{blue}{50} + \textcolor{green}{250} + \textcolor{green}{800} + \textcolor{green}{450} = 1550 } \\ &= 0,5(Y - \textcolor{green}{350} ) + 1550 & \small{ \text{Sett inn } \textcolor{green}{T = 350} \text{ fra oppgaveteksten} } \\ &= \textcolor{blue}{0,5 \cdot Y} - \textcolor{blue}{0,5 \cdot 350} + 1550 & \small{ \text{Multipliser ut parentesen}} \\ &= 0,5 \cdot Y - 175 + 1550 & \small{ \text{Summerer tallene igjen}} \\ &= 0,5 \cdot Y + 1375 & \small{ \text{Summerer tallene igjen}} \\ \end{aligned} \] Vi har nå funnet et uttrykk som viser hvordan PAE endrer seg når inntekten vår (Y) endrer seg.
Steg II: Løs likevektsbetingelsen med hensyn på Y \[ \begin{aligned} Y &= \textcolor{blue}{PAE} & \small{ \text{Sett inn for PAE} } \\ Y &= \textcolor{blue}{0,5 \cdot Y + 1375} & \small{ \text{Samler leddene med Y på venstre side} } \\ Y - 0,5 \cdot Y &= 1375 & \small{ \text{Husk å skifte fortegn, når vi skifter side av likehetstegnet} } \\ & \small{ \text{Merk: } Y - 0,5 \cdot Y = 1 \cdot Y - 0,5 \cdot Y = 0,5Y } \\ 0,5 \cdot Y &= 1375 & \small{ \text{Del begge sider på tallet foran Y} } \\ Y &= \frac{1375}{0,5} & \\ Y &= 2750 & \\ \end{aligned} \] I den nye likevekten er BNP redusert til 2750.
Steg III: Illustrer likevekten grafisk
Opprinnelig var BNP \(Y = 3250\). Men en reduksjon i investeringer fra I = 500 til I 250, har reduster BNP til \(Y' = 2750\). Vi ser at reduksjonen i BNP er større enn reduksjonen i investeringene. Denne effekten kaller vi for multiplikatoreffekten.
Tanken bak multiplikatoreffekten kan beskrives som følgende:
En reduksjon i investeringer før til
Vi kan beskrive en økonomi ved følgende modell: \[ \begin{aligned} Y &= PAE \\ Y &= C + I + G + NX \\ C &= 75 + 0,8(Y -T) \\ \end{aligned} \] hvor I = 425, G = 300, T = 200 og NX = 450. Normalt (potensielt) BNP er \(\bar{Y} = 5500\).
Myndighetene gjennomfører en økt balansert budsjettøkning ved å øke offentlig konsum med 50 og finansiere økningen ved å øke nettoskatten også med 50.
Vi løser dette med 3 samme stegene som fra forrige oppgave:
Steg I: Finn uttrykket for PAE \[ \begin{aligned} PAE &= \textcolor{blue}{C} + \textcolor{green}{I} + \textcolor{green}{G} + \textcolor{green}{NX} & \small{ \text{Sett inn fra oppgaveteksten} } \\ &= \textcolor{blue}{75 + 0,8(Y - T)} + \textcolor{green}{425} + \textcolor{green}{300} + \textcolor{green}{450} & \small{ \text{Summer alle tallene} } \\ &= 0,8(Y - T ) + 1250 & \small{ \text{Hvor } \textcolor{blue}{75} + \textcolor{green}{425} + \textcolor{green}{300} + \textcolor{green}{450} = 1250 } \\ &= 0,8(Y - \textcolor{green}{200} ) + 1250 & \small{ \text{Sett inn } \textcolor{green}{T = 200} \text{ fra oppgaveteksten} } \\ &= \textcolor{blue}{0,8 \cdot Y} - \textcolor{blue}{0,8 \cdot 200} + 1250 & \small{ \text{Multipliser ut parentesen}} \\ &= 0,8 \cdot Y - 160 + 1250 & \small{ \text{Summerer tallene igjen}} \\ &= 0,8 \cdot Y + 1090 & \small{ \text{Summerer tallene igjen}} \\ \end{aligned} \] Vi har nå funnet et uttrykk som viser hvordan PAE endrer seg når inntekten vår (Y) endrer seg.
Steg II: Løs likevektsbetingelsen med hensyn på Y \[ \begin{aligned} Y &= \textcolor{blue}{PAE} & \small{ \text{Sett inn for PAE} } \\ Y &= \textcolor{blue}{0,8 \cdot Y + 1090} & \small{ \text{Samler leddene med Y på venstre side} } \\ Y - 0,8 \cdot Y &= 1090 & \small{ \text{Husk å skifte fortegn, når vi skifter side av likehetstegnet} } \\ & \small{ \text{Merk: } Y - 0,8 \cdot Y = 1 \cdot Y - 0,8 \cdot Y = 0,2Y } \\ 0,2 \cdot Y &= 1090 & \small{ \text{Del begge sider på tallet foran Y} } \\ Y &= \frac{1090}{0,2} & \\ Y &= 5450 & \\ \end{aligned} \] I likevekt vil BNP være 5450.
Steg III: Illustrer likevekten grafisk
Oppgaveteksten gir oss at normalt BNP er \(\bar{Y} = 5500\).
BNP i oppgave a) er \(Y = 5450\).
Faktisk er lavere enn normalt BNP. Økonomien er i en lavkonjunktur.
Vi må her finne det nye BNP etter en balansert budsjettøkning på 50.
Skattene (inntektene til staten) øker fra T = 200 til T = 250.
Offentlig konsum (utgiftene til staten) øker fra G = 300 til G = 350.
Vi regner ut likevekten på nytt:
Steg I: Finn uttrykket for PAE \[ \begin{aligned} PAE &= \textcolor{blue}{C} + \textcolor{green}{I} + \textcolor{green}{G} + \textcolor{green}{NX} & \small{ \text{Sett inn fra oppgaveteksten} } \\ &= \textcolor{blue}{75 + 0,8(Y - T)} + \textcolor{green}{425} + \textcolor{green}{350} + \textcolor{green}{450} & \small{ \text{Summer alle tallene} } \\ &= 0,8(Y - T ) + 1300 & \small{ \text{Hvor } \textcolor{blue}{75} + \textcolor{green}{425} + \textcolor{green}{350} + \textcolor{green}{450} = 1300 } \\ &= 0,8(Y - \textcolor{green}{250} ) + 1300 & \small{ \text{Sett inn } \textcolor{green}{T = 250} \text{ fra oppgaveteksten} } \\ &= \textcolor{blue}{0,8 \cdot Y} - \textcolor{blue}{0,8 \cdot 250} + 1300 & \small{ \text{Multipliser ut parentesen}} \\ &= 0,8 \cdot Y - 200 + 1300 & \small{ \text{Summerer tallene igjen}} \\ &= 0,8 \cdot Y + 1100 & \small{ \text{Summerer tallene igjen}} \\ \end{aligned} \] Vi har nå funnet et uttrykk som viser hvordan PAE endrer seg når inntekten vår (Y) endrer seg.
Steg II: Løs likevektsbetingelsen med hensyn på Y \[ \begin{aligned} Y &= \textcolor{blue}{PAE} & \small{ \text{Sett inn for PAE} } \\ Y &= \textcolor{blue}{0,8 \cdot Y + 1100} & \small{ \text{Samler leddene med Y på venstre side} } \\ Y - 0,8 \cdot Y &= 1100 & \small{ \text{Husk å skifte fortegn, når vi skifter side av likehetstegnet} } \\ & \small{ \text{Merk: } Y - 0,8 \cdot Y = 1 \cdot Y - 0,8 \cdot Y = 0,2Y } \\ 0,2 \cdot Y &= 1100 & \small{ \text{Del begge sider på tallet foran Y} } \\ Y &= \frac{1100}{0,2} & \\ Y &= 5500 & \\ \end{aligned} \] I likevekt vil BNP være 5500.
Steg III: Illustrer likevekten grafisk
Merk at endringen i "PAE"-kurven og "PAE ny"-kurven er så liten at de to ligger nesten opp på hverandre i figuren. Forskjellen mellom de er at "PAE"-kurven krysser den vertikale aksen i 1090, mens "PAE ny"-kurven krysser den vertikale aksen i 1100.Vi ser at selv om endringene staten gjorde i sum ble 0(50 i høyere kostnader ved økt G, og 50 i høyere inntekter ved økt T), så økte BNP.
Dette resultatet kommer av at en økning i offentlig utgifter (G) påvirker PAE direkte, mens en økning i skattene (T) påvirker gjennom den disponible inntekten (Y - T) i konsumfunksjonen, som igjen på virkes av den marginale konsumtilbøyeligheten (mpc).
I denne oppgaven er mpc = 0,8. Det vil si at 80 prosent av den disponible inntekten går med til konsum, mens de siste 20 prosentene går til sparing.
Dette vil også gjelde når vi får redusert disponibel inntekt. I eksempelet her blir vår disponible inntekt redusert med 50, som følge av økte skatter. For å betale økningen på 50 i skatt, vil vi redusere konsumet vårt slik at 80 prosent av skatteøkningen dekkes av redusert konsum. Altså, \(50 \cdot 80\% = 40\) blir dekket av redusert konsum. De siste 20 prosentene av skatteøkningen, altså \(50 \cdot 20\% = 10\) dekkes fra redusert sparing.
Summert opp betyr dette at den balanserte budsjettøkning her øker PAE direkte med 50 gjennom økte offentlige utgifter (G), mens den reduserer privat konsum med 40 gjennom redusert disponibel inntekt (økt T). Dette gir totalt en positivt økning i PAE på 10, som igjen via multiplikatoreffekten blir til en økning på 50 i BNP.
Vi kan beskrive en økonomi ved følgende modell: \[ \begin{aligned} Y &= PAE \\ Y &= C + I + G + NX \\ C &= \bar{c} + mpc(Y - Y) \\ \end{aligned} \] hvor \(\bar{c} = 50\), T = 200, I = 300, G = 350 og NX = 100. Hvis mpc = 0,5 vil likevektsverdien til BNP (Y) være 1400.
Vi starte med å finne den nye likevekten når mpc øker til 0,6.
Steg I: Finn uttrykket for PAE \[ \begin{aligned} PAE &= \textcolor{blue}{C} + \textcolor{green}{I} + \textcolor{green}{G} + \textcolor{green}{NX} & \small{ \text{Sett inn fra oppgaveteksten} } \\ &= \textcolor{blue}{50 + 0,6(Y - T)} + \textcolor{green}{300} + \textcolor{green}{350} + \textcolor{green}{100} & \small{ \text{Summer alle tallene} } \\ &= 0,6(Y - T ) + 800 & \small{ \text{Hvor } \textcolor{blue}{50} + \textcolor{green}{300} + \textcolor{green}{350} + \textcolor{green}{100} = 800 } \\ &= 0,6(Y - \textcolor{green}{200} ) + 800 & \small{ \text{Sett inn } \textcolor{green}{T = 200} \text{ fra oppgaveteksten} } \\ &= \textcolor{blue}{0,6 \cdot Y} - \textcolor{blue}{0,6 \cdot 200} + 800 & \small{ \text{Multipliser ut parentesen}} \\ &= 0,6 \cdot Y - 120 + 800 & \small{ \text{Summerer tallene igjen}} \\ &= 0,6 \cdot Y + 680 & \small{ \text{Summerer tallene igjen}} \\ \end{aligned} \] Vi har nå funnet et uttrykk som viser hvordan PAE endrer seg når inntekten vår (Y) endrer seg.
Steg II: Løs likevektsbetingelsen med hensyn på Y \[ \begin{aligned} Y &= \textcolor{blue}{PAE} & \small{ \text{Sett inn for PAE} } \\ Y &= \textcolor{blue}{0,6 \cdot Y + 680} & \small{ \text{Samler leddene med Y på venstre side} } \\ Y - 0,6 \cdot Y &= 680 & \small{ \text{Husk å skifte fortegn, når vi skifter side av likehetstegnet} } \\ & \small{ \text{Merk: } Y - 0,6 \cdot Y = 1 \cdot Y - 0,6 \cdot Y = 0,4Y } \\ 0,4 \cdot Y &= 680 & \small{ \text{Del begge sider på tallet foran Y} } \\ Y &= \frac{680}{0,4} & \\ Y &= 1700 & \\ \end{aligned} \] Endringen i mpc øker BNP i likevekt til 1700.
Steg III: Illustrer likevekten grafisk
En økning i den marginal konsumtilbøyeligheten (mpc), betyr at vi bruker mer av vår disponible inntekt på konsum. Dette resulterer i en økt etterspørsel og økt BNP.En økning i offentlige utgifter (G) fører til økt etterspørsel for bedriftene. Videre fører multiplikatoreffekten til at dette fører til flere ansatte i bedriftene. De nye ansatte vil få høyere disponibel inntekt, som igjen fører til økt konsum og etterspørsel.
Hvor stor multiplikatoreffekten blir av en økt disponibel inntekt for de nye ansatte, er avhengig av den marginale konsumtilbøyeligheten (mpc). En høyere mpc betyr at en høyere andel av disponibel inntekt går til konsum.
I vårt eksempel betyr dette ved mpc = 0,5 vil 50 prosent av økningen i disponibel inntekt gå til høyere konsum, mens ved mpc = 0,6 vil 60 prosent av den samme økningen i disponibel inntekt gå til høyere konsum.
En høyere mpc vil altså føre til en høyere multiplikatoreffekt, og dermed gi høyere effekt av en ekspansiv finanspolitikk.
Gratulerer! Du er nå ferdig med
"Del 4.7 Konjunkturer I"
Du skal nå ha lært:
Du har nå fullført 80% av kurset.