Målene for pengepolitikk i Norge settes av Stortinget og regjerringen gjennom lov og bestemmelser.

Men det er opp til Norges Bank å sikre at målene blir nådd. Det er altså Norges Bank som har ansvaret for å utøve pengepolitikken i Norge.

Det viktigste hjelpemiddelet i pengepolitikken er fastsettelsen av styringstrenten (renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank).

Styringsrenten fastsettes åtte ganger i året.

Pengepolitikkens viktigste oppgave er å gi økonomien et nominelt anker som hindrer store endringer og ustabilitet i pengeverdien.

Eksempler på et nominelt anker er et inflasjonsmål eller et valutakursmål.

Ifølge sentralbankloven og bestemmelse om pengepolitikken skal pengepolitikken opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon.

Det operative målet Norges Bank sikter mot i rentesettingen, er en inflasjon som over tid er nær 2 prosent. Fordi det primære målet i pengepolitikken er lav og stabil inflasjon, sies det at pengepolitikken i Norge har et inflasjonsmål.

Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser..

1. Streng inflasjonsmålstyring
Dette vil si at sentralbanken ønsker å minimere variasjonen rundt inflasjonsmålet. Her vil sentralbanken så hardt ned på tilfeller hvor inflasjonen avviker fra inflasjonsmålet. Dette vil kunne gi store variasjoner i produksjonsgapet, som følge av mulige store endringer i styringsrenten.

2. Streng produksjonsmålstyring
Dette vil si at sentralbanken ønsker å minimere variasjonen rundt produksjonsgapet. Tilsvarende som i punkt 1, men her vi kunne oppleve store svininger i inflasjonen.

3. Fleksibel inflasjonsmålstyring
Her vil sentralbanken forsøke å begrense variasjonen i inflasjonen og produksjonsgapet.

Et valutakursmål går ut på å styre et lands pengepolitikk med mål om å ha en fast valutakurs.

Valutakursen kan endten fastsettes mot et annet lands valuta, eller i forhold til et veid gjennomsnitt av valutakurser til utvalget land (en valutakurv). For eksempel, et gjennomsnitt av valutakursene til et lands viktigste handelspartnere for å minimere valutarisikoen mellom landene.

Ved en fast valutakurs, må sentralbanken sette hjemlandets rente lik renten i akerlandet. Altså vil pengepolitikken i ankerlandet være styrende for hjemlandets pengepolitkk. Sentralbanken i hjemlandet forplikter seg også til å kjøpe og selge utenlandsk valuta slik at landets valuta holder seg nærme målet.