Nytte er en teoretisk makspris som konsumenten er villig til å betale for en enhet av et gode. Nytten sier altså hvor mye konsumenten syns gode er verdt.

Marginal nytte måler hvor mye nytten endrer seg når vi konsumerer en ekstra enhet av gode.

Normalt, er den marginal nytten avtakende ettersom vi øker konsumet av et gode. Dette kalles loven om avtakende marginal nytte.

Vi finner den marginale nytten ved å regne ut forskjellen i den totale nytten ved å spise de forskjellige antallene med burgere i løpet av en uke.

For eksempel er min marginale nytte ved å spise en til burger, når jeg allerede har spist en burger: \[ \begin{aligned} \text{Marginal nytte} &= \text{nytte ved 2 burgere} - \text{nytte ved 1 burger} \\ &= 1050 - 600 \\ &= 450 \\ \end{aligned} \]

Regner vi ut den marginale nytten mellom alle enhetene med burger som jeg kan spise i løpet av en uke, ser vi at nytten min er avtakende. Det kan tolkes som at jeg setter veldig pris på den første burgeren, men etterhvert som jeg spiser flere så blir begynner jeg å bli lei burgere. Gleden ved enda en burger blir mindre og mindre for hver burger jeg spiser.

Husk at kost-nytte prinsippet sier at jeg skal gjennomføre en handling, hvis og bare hvis, den ekstra gevinsten ved å gjennomføre handlingen er større eller lik den ekstra kostnaden ved å gjennomføre handlingen.

Oppgaveteksten oppgir at jeg ikke betaler noe for burgerne. Dermed skal jeg ut ifra kost-nytte prinsippet spise brugere så lenge nytten min av en ekstra burger er større eller lik 0. Fra den marginal nytten min, ser jeg at dette inntreffer når jeg spiser burger nr. 5 i løpet av en uke.

Følger samme resonnement som i del d). Forskjellen er nå at kostnaden min er 150kr per burger og ikke 0kr.

Fra den marginale nytten min, ser jeg at kost-nytte prinsippet blir oppfylt når jeg spiser burger nr.4. Her er både kostnaden min ved burger og den marginale nytten min lik 150. Når jeg må betale for burgerne mine, så skal jeg altså spise en burger mindre enn hvis de koster meg 0kr.

Den rasjonelle forbruksregelen sier at inntekten skal fordeles på tvers av godene slik at den marginale nytten per krone er lik for hvert gode.

I et eksempel med to goder kan den rasjonelle forbruksregelen uttrykkes matematisk ved: \[ \frac{ \text{Marginal nytte gode 1} }{ \text{Pris på gode 1} } = \frac{ \text{Marginal nytte gode 2} }{ \text{Pris på gode 2} } \] Ved en valgt godekombinasjon av gode 1 og gode 2, som er innenfor inntekten vår, skal den siste kronen bli brukt på det gode som gir høyest marginal nytte per krone. Er inntekten brukt opp, og den marginal nytten per krone er lik for begge godene, så hjelper det ikke å endre på kombinasjonen av godene for å øke nytten. Vi har da den fordelingen av gode 1 og gode 2 som gir oss høyest nytte, gitt inntekten vår og prisene på godene.

For å finne den kombinasjonen turer på Akvariet og kino som gir høyest nytte, må jeg først finne den marginale nytten til hver av aktivitetene og hvor mye marginal nytte jeg får per krone som aktiviteten koster.

Går jeg kun på Akvariet, ser vi at, gitt inntekten min og prisen på Akvariet, så har jeg råd til å gå maks \(\frac{1000kr}{250kr} = 4 \) ganger.

Kost-nytte prinsippet sier at jeg kun skal gjennomføre en handling, hvis og bare hvis, gevinsten ved handlingen er større eller lik kostnaden ved handlingen. Når jeg går tur nr 3 på Akvariet er den marginale nytten min 300, mens for tur nr 4 er den marginale nytten 200. Prisen jeg må betale per gang er 250kr, så tur nr 3 vil være lønnsom for meg i henhold til kost-nytte prinsippet, mens tur nr 4 vil ikke være lønnsom. Jeg ville i dette tilfellet går 3 ganger på Akvariet og oppnåd en nytte på 1500.

Tilsvarende, hvis jeg kun skulle gått på kino. Jeg kunne maks gått \(\frac{1000kr}{150kr} = 6\) ganger. Kost-nytte prinsippet sier derimot at jeg ville gått 4 ganger og oppnådd en nytte på 1320.

Når jeg nå skal velge en kombinasjon av både Akvariet og kino, som jeg har råd til, følger jeg den rasjonelle forbruksregelen.

Test kombinasjon: Akvariet 3 og kino 1

Velger jeg 3 turer på Akvariet og 1 tur på kino (bruker 900kr av inntekten) får jeg: \[ \begin{aligned} \text{Nytte} &= \text{Nytte 3 turer Akvariet} + \text{Nytte 1 tur kino} \\ &= 1500 + 600 \\ &= 2100 \\ \end{aligned} \] Marginal nytte per krone: \[ \begin{aligned} \frac{ \text{Marginal nytte Akvarietr} }{ \text{Pris på Akvariet} } &= \frac{ \text{Marginal nytte kino} }{ \text{Pris på kino} }\\ 1.2 &= 4 \\ \end{aligned} \] Den marginale nytten per krone jeg bruker er høyere på kino enn Akvariet. Jeg kan bytte vekk turer på Akvariet mot turer på kino og få tilbake mer nytte for pengene mine.

Test kombinasjon: Akvariet 2 og kino 3

Bytter jeg vekk 1 tur på akvariet, så får jeg råd til 2 ekstra turer på kino(bruker 950kr av inntekten). Jeg går nå 2 tur på Akvariet og 3 turer på kino: \[ \begin{aligned} \text{Nytte} &= \text{Nytte 2 turer Akvariet} + \text{Nytte 3 tur kino} \\ &= 1200 + 1130 \\ &= 2330 \\ \end{aligned} \] Marginal nytte per krone: \[ \begin{aligned} \frac{ \text{Marginal nytte Akvarietr} }{ \text{Pris på Akvariet} } &= \frac{ \text{Marginal nytte kino} }{ \text{Pris på kino} }\\ 1.6 &= 1.6 \\ \end{aligned} \] Den marginale nytten per krone er lik mellom kino og Akvariet. Jeg har ikke råd til å kjøpe noe mer uten å måtte gi fra meg noe. Nytten på 2330, som jeg oppnår ved 2 turer på Akvariet og 3 på kino er den høyeste nytten jeg kan oppnå ut ifra inntekten min 1000kr og prisene på aktivitetene.

Ved horisontal summering av de individuelle etterspørselkurvene summerer vi opp, for hvert nivå av prisen, mengden som hvert enkelt individ etterspør.

Ved å summere opp de individuelle etterspørselene for et hvert prisnivå, får vi markedetsetterspørslen.

Grafisk kan vi illustrere dette:

Vi ser her at individ 2 ikke har noe etterspørsel etter gode når prisen er over 5kr. For en pris høyere enn 5kr er markedsetterspørselen lik etterspørselen til individ 1.

For en pris lavere enn 5kr, er markedsetterspørselen lik summen av etterspørselen fra individ 1 og individ 2. For eksempel, når prisen er 3kr vil individ 1 etterspørre 7 enhenter mens individ 2 etterspør 2 enheter. Markedsetterspørselen blir da 9 enheter.

Konsumentoverskuddet (KO) er samlet nytteroverskudd, som følge av at konsumentens marginale betalingsvilje ikke utnyttes fullt ut.

Vi ser i grafen at KO er summen av dfferansen mellom hva konsumentene er villig til å betale for gode og hva de faktisk må betale.

Konsumentoverskuddet er maksimert når alle konsumentene med en betalingsvilje høyere eller lik markedsprisen får kjøpe den mengden de ønsker. I markedskrysset her er punktet i likevekten \(P^*\) og \(X^*\).