Konsumprisindeksen (KPI) måler utviklingen i prisene på varer og tjenester.

KPI måler kostnadene i en periode av et standard sett av varer og tjenester, relativt til kostnaden av det samme settet av varer og tjenester for et gitt fast år (basisår).

KPI brukes blant annet til å måle levekostnaden for en gitt periode, sammenligne kostnadsnivå over tid og estimere inflasjon.

I Norge er det SSB som har ansvaret for å beregningene av KPI, SSB Konsumprisindeksen. Hvor 12-månenders endringen i prisnivået oppdateres den 10ende hver måned.

Grafisk kan vi vise årlig utvikling i KPI i Norge:

Her er 2015 valgt som basisår. Det vil si at vi sammenligner kostnadsnivåene i de andre årene med kostnadsnivået i 2015.

Hvis du ønsker å lese mer om hvordan SSB beregner KPI, så har SSB en sak om hvordan de beregner prisutviklingen i matvarer: Slik beregner SSB prisutviklingen på matvarer

Nominell verdi:
En nominell verdi er uttrykt i løpende priser.

Et eksempl på en nominell verdi er lønnen vi får utbetalt hver måned, som vi kaller nominell lønn.

Realverdi:
En realverdi er en verdi uttrykt i faste priser (inflasjonsjustert mot prisnivået fra et basisår).

Realverdien av nominell lønn kaller vi reallønnen. For å finne reallønnen over tid, må vi først velge et basisår. La oss for eksempel velge 2010 som basisår. Videre justerer vi nominell lønn i andre år for endringen i prisnivået mellom 2010 og det aktuelle året.
For 2019, vil reallønn (målt i 2010-kr) være gitt ved \[ \text{reallønn}^{2019} = \frac{ \text{nominell lønn}^{2019} }{ \text{KPI}^{2019} } \cdot 100 \] Hvor \(\text{KPI}^{2019}\) er konsumprisindeksen med 2010 som basisår.

Utviklingen i nominell lønn og reallønnen (målt i 2010-kr) i Norge kan grafisk vises:

Når vi måler kjøpekraften til en verdi, så måler vi antall varer og tjenester vi kan kjøpe.

Inflasjon:
Inflasjon er et mål på hvor fort det gjennomsnittlige prisnvået øker over tid.

Vi uttrykker inflasjonen ved inflasjonsraten, som er den prosentvise raten av endring i prisnivået.

I Norge måler vi inflasjonen ved å bruke konsumprisindeksen som et mål på prisnivået.

For mer informasjon om KPI og inflasjon i Norge: SSB - Hva er inflasjon?

Deflasjon:
er når inflasjonen er negativ. Altså når vi har en reduksjon i prisnivået.

Hyperinflasjon:
Er en situasjon hvor inflasjonsraten er ekstremt høy.

I tilfeller ved hyperinflasjon vil man kunne oppleve enorme prisøkninger i varer og tjenester og at verdien av pengesedler blir fort kraftig redusert.

Et eksempel på et land med hyperinflasjon er Zimbabwe. Mer om hvordan situasjonen har vært der kan du lese her:
Nettavisen: Landet med 200 millioner dollar-seddelen
Zimbabwes største pengeseddel bare nok til et brød
Inflasjonen i Zimbabwe stiger til 192 prosent

Deflatere:
Å deflatere er en metode for å sammenligne realverdier over tid. Vi konvereter mengder målt i løpende kroner til realverdier.

Indeksere:
En økning i nominell verdier, som følge av en endring i en prisindeks, for å forhindre at inflasjonen reduserer kjøpekraften.

Leser vi av tabellen for KPI med basisår 2015, ser vi at KPI for 2016 lik 103,6. Når vi nå skal endre indeksen til å ha basisår i 2016, så skal KPI i 2016 være 100 (en indeks har alltid verdi 100 i basisåret).

For å endre KPI i 2016 fra 103,6 til 100, så må vi første dele 103,6 også multiplisere med 100: \[ \begin{aligned} \text{KPI år 2016}^{ \text{basisår 2016} } &= \frac{ \text{KPI år 2016}^{ \text{basisår 2015} } }{ \text{KPI år 2016}^{ \text{basisår 2015} } } \cdot 100 \\ &= \frac{ 103,6 }{ 103,6 } \cdot 100 \\ &= 1 \cdot 100 \\ &= 100 \\ \end{aligned} \]

Denne formelen må vi bruke på alle årene i indeksen hvor vi skal endre basiåret fra 2015 til 2016: \[ \text{KPI år X}^{ \text{basisår 2016} } = \frac{ \text{KPI år X}^{ \text{basisår 2015} } }{ \text{KPI år 2016}^{ \text{basisår 2015} } }\cdot 100 \]

Resultatet blir:

For at kjøpekraften skal oppettholdes må vi kunne kjøpe like mye varer og tjenester for lønnen i 2021, som vi kunne i 2016.

Dette oppnår vi ved at den nominelle lønnen fra 2016 øker like mye som prisene har økt mellom 2016 og 2021. Vi finner denne økningen i prisnivået ved å regne ut inflasjonen mellom 2016 og 2021.

I oppgave c) var år 2016 basisåret for KPI. I samme tidsserie ser vi at KPI hadde økt til 112,1. Vi kan da finne inflasjonen mellom 2016 og 2021 som 112,1 - 100 = 12,1 prosent.

Den nominelle lønnen i 2021 må øke med 12,1prosent fra 2016, for å opprettholde kjøpekrafen. Mål i kroner og øre blir økningen i lønnen: \[ \begin{aligned} \text{Inflasjonsjustert økning i lønnen fra 2016 til 2021} &= 528 900 \cdot 12,1 \% \\ &= 63 996,90kr \end{aligned} \] Nominell lønn i 2021 blir \[ \begin{aligned} \text{Inflasjonsjustert lønn i2021} &= 528 900 + 63 996,90kr \\ &= 592 896,90kr \end{aligned} \]

Tallen fra SSB viser at den faktiske nominelle lønnen i 2021 er høyere enn lønnen justert for økning i prisnivået fra 2016. Altså har har lønnen sin kjøpekraft økt fra 2016 til 2021.

Realrenten er nominell rente fratrukket inflasjon. \[ \begin{aligned} \text{Realrente} &= \text{nominell rente} - \text{inflasjon} \\ r &= i - \pi \end{aligned} \]

Realrenten forteller oss hvordan kjøpekraften til det lånte/investerte beløpet utvikler seg.

Er realrenten positiv vil lånegiver motta et beløp tilbake som øker kjøpekraften deres. Mens hvis realrenten er negativ, vil lånetaker betale tilbake et beløp som har lavere kjøpekraft enn det opprinnelige lånebeløpet. Dette beskrives ofte ved at "vi får betalt for å låne penger".

Fisher effekten:
Fisher effekten sier at nominell rente har en tendens til å følge utviklingen i inflasjonen.

Hvis inflasjonen er høy, så har nominell rente en tendens til også være høy. Mens hvis inflasjonen er lav, så er nominell rente lav.