Tilbudskurven viser oss sammenhengen mellom prisen på en vare og hvor mye selgerne ønsker å selge av varen.

Vanligvis antar vi at tilbudskurven er stigende i prisen. Altså at jo høyere prisen på en vare er, jo mer er en selger villig til å selge.

Prisen som vises langs tilbudskurven er den laveste prisen en selger er villig til å godta for å selge en eksta enheter av gode. Hvor den laveste prisen tilsvarer kostnaden selger har ved å produsere gode. Vi kaller denne kostnaden for marginalkostnaden (MC)

Marginalkostnaden (MC) er endringen i kostnader som følge av at vi øker produksjonen med 1 ekstra enhet.

Etterspørselskurven viser oss sammenhengen mellom prisen på en vare og hvor mye kjøper ønsker å kjøpe av varen.

Vanligvis antar vi at etterspørselskurven er sykende i prisen. Altså at jo lavere prisen på en vare er, jo mer ønsker en kjøper å kjøpe.

Prisen som vises langs etterspørselskurven er den maksimale prisen en kjøper er villig til å betale for en ekstra enhet av gode. Vi kaller dette for marginal betalingsvilje.

Når prisen på en varen øker, så øker også nivået på kostnadene en bedrift kan operere med.

For eksempel, så er det billigere å pumpe opp olje i Saudi-Arabia enn det er for produsentene av skiferolje i USA å utvinne olje. Ved en lav oljepris vil de produsere olje i Saudi-Arabia, men ikke fra skiferoljen i USA. Etterhvert som oljeprisen stiger, vil flere av produsentene av skiferolje oppleve at deres produksjon også er lønnsom og dermed være villig til å tilby olje. Det totale tilbudet av olje vil da øke ettersom prisen øker.

Et annet eksempel kan være at bedrifter som allerede produserer olje får råd til å øke sine kostnader, eksempelvis enten i form av økte lønnskostnader (flere på jobb) eller investere i bedre teknologi, som gjør at også de kan øke sin produksjon og dermed tilbud av olje.

Substitusjonseffekten er endringen i etterspurt mengde av et gode som følger av at kjøperne bytter til et annet substiutt.

Når prisen på olje stiger, blir oljen relativt dyrere sammenlignet med andre goder. Dette kan føre til at vi velger å bruke en annen vare enn olje. For eksempel kan en høyere oljepris føre til at vi bytter olje med fornybar energi.

Inntektseffekten er endringen i etterspurt mengde av et gode som følger av en endring i kjøperenes kjøpekraft.

Kjøpekraften vår forteller oss hvor mye vi kan kjøpe for gitt inntekten vår. Når prisen på en vare stiger, så reduserer det hvor mange enheter av varen vi har råd til å kjøpe. Dette kan føre til redusert etterspørsel etter varen For eksempel hvis vi har en inntekt på 1000kr og bensinen koster 20kr per liter. Bruker vi hele inntekt på bensin så har vi råd til å kjøpe \[ \begin{aligned} \frac{\text{Inntekt}}{\text{Pris per liter}} &= \frac{1000kr}{20kr} \\ &= 50 \text{liter} \\ \end{aligned} \] Men hvis bensinprisen øker til 25kr per liter, så har vi kun råd til \[ \begin{aligned} \frac{\text{Inntekt}}{\text{Pris per liter}} &= \frac{1000kr}{25kr} \\ &= 40 \text{liter} \\ \end{aligned} \]

Komplementære gode: er et gode som blir brukt sammen med et annet gode.
For eksempel en ski og en skibinding. Jeg kan ikke gå på et par ski uten at jeg har bindinger på skiene, men jeg trenger heller ikke skibindinger hvis jeg ikke har et par ski.

Substitutte goder er to goder hvor den ene gode kan erstatte den andre gode.
For eksempel Red Bull og Monster Energy. For meg er disse to energidrikkene ganske like. Det kan være jeg foretrekke Red Bull over Monster Energy, men jeg er åpen for å vurdere Monster Energy hvis prisen på Red Bull øker nok.

Både strøm og ved kan brukes til oppvarming. Vi kan altså bytte ut strøm med ved, og godene er substitutter.

En høyere pris på strøm gjør at ved er blitt relativt billigere enn strøm. Når en høyere strømpris presser oss til å redusere strømforbruket vårt, så vil vi søke etter et annet gode til å erstatte strømforbruket som vi brukte til oppvarming tidligere.

Dette fører til at en økning i strømprisen fører til en økning i etterspørselen etter ved. Grafisk vises dette ved at etterspørselskurven parallellforskyves utover i diagrammet fra \(E\) til \(E'\)

Resultatet er at vi ønsker å kjøpe mer ved. Men hvis vi skal få bedriftene til å produsere mer ved, så må prisene på ved også gå opp.

Den ny likevekten finner vi hvor tilbudskurven krysser den nye etterspørselskurven, som gir \(P^{*'}\) og \(X^{*'}\). Her er både prisen og mengden høyere enn i den gamle likevekten gtt ved \(P^{*}\) og \(X^{*}\).

Vi vet at tilbudskurven viser marginalkostnaden til bedriften. Hvor marginalkostnaden forteller oss hvor mye det koster for bedriften å produsere en ekstra enhet. En reduksjon i produksjonskostnaden gjør det billigere for bedriften å produsere en ekstra enhet. Grafisk viser vi dette ved å parallellforskyve tilbudskurven utover i diagrammet.

For et gitt nivå av prisen, ser vi at bedriften kan nå produsere mer enn før. Dette er med på å øke tilbudt mengde med vindkraft fra bedriften. Men vi ser fra etterspørselskurven at kjøperne er ikke villige til å kjøpe mer vindkraft enn \(X^{*}\) hvis prisen som er lik den gamle likevektsprisen \(P^{*}\) (dette kommer av at etterspørselskurven her er fallende, som betyr at hvis kjøperne skal være interresert i å kjøpe mer, så må prisen blir lavere).

Resultatet av en lavere marginalkostnad for bedriften er at likevektsmengden øker fra \(X^{*}\) til \(X^{*'}\) og likevektsprisen blir redusert fra \(P^{*}\) til \(P^{*'}\).

Jeg antar at bolig er et normalt gode. Høyere inntekt gjør at jeg får bedre råd og jeg vil kjøpe mer enn før. Dette flytter etterspørelskurven min utover i diagrammet (etterspørselskurven parallellforskyves utover).

Før lønnsøkningen var likevekten min gitt ved \(P^*\) og \(X^*\), som er punktet hvor tilbudskurven krysser min gamle etterspørselskurve. Lønnsøkningen flytter etterspørselskurven min utover i diagrammet, og jeg får en ny likevekt hvor tilbudskurven krysser den nye etterspørselskurven min.

Jeg ønsker nå å kjøpe \(X^{*'}\) antall kvadratmeter til en pris \(P^{*'}\). Jeg har altså nå lyst å kjøpe flere kvadratmeter (større bolig) enn før lønnsøkningen og jeg er villig til å betale mer for boligen enn jeg var før lønnsøkningen.