Bak et hvert kjøp og salg av en varer eller tjenester finnes det en etterspørsel og et tilbud etter gode. I mikroøkonomi-delen av kurset skal vi se nærmere på hva som ligger bak tilbudet og etterspørselen. Hvordan selger og etterspørrerne kommer frem til en pris og mengde som begge parter er fornøyde med. Og hvordan bedrifter med markedsmakt kan bruke denne makten til sin fordel og oppnå høyere priser. Denne handlingen finner sted i et marked og vi analyserer situasjonen i et diagram vi kaller for et markedskryss.
Tilbudssiden
Vanligvis snakker vi om at tilbudssiden består bedrifter som produserer et gode og ønsker å selge dette gode. For å analysere hvordan tilbudssiden oppfører seg i et markedet kan vi legge til antagelser knyttet til bedriftenes konkurransesituasjon og/eller knyttet til gode de selger.
For eksempel kan vi anta at konkurransesituasjon på tilbudssiden består av bare en bedrift som tilbyr gode, og dermed har muligheten til å bestemme prisen selv, uten å ta hensyn til andre bedrifter. Dette kalles et monopol. I Norge har vi eksempelvis Vinmonopolet, de er de eneste i Norge som har lov til å selge drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn \(4,75\) volumprosent.
En annen konkurransesituasjon kan være en tilbudsside med et stor antall tilbydere som selger nesten det samme produktet. Bedriftene har her fremdeles litt makt til å bestemme prisen selv, men må ta hensyn til hva de andre bedriftene gjør, så ikke etterspørrerne velger andre sine produkter pga. prisen. Dette kalles for monopolistisk konkurranse Eksempler på monopolistisk konkurranse kan være produsenter av t-skjorter. I utganngspunktet er en t-skjorte en t-skjorte, men forskjeller i kvalitet og merkevare kan gi forskjellige priser på t-skjorter.
En siste konkurransesituasjon vi kan nevne her, kan være en tilbudsside bestående av et stort antall bedrifter som selger det samme gode. Hvis vi skal kjøpe en vare og kan velge mellom flere bedrifter som selger akkurat den samme varen, vil vi velge den bedriften som er billigst. I en slik situasjon, så har ikke bedriften selv noe makt til å sette en annen pris enn de andre bedriftene i markedet. Prøver bedriften seg på en høyere pris, så vil bedriften ikke selge noe. Dette kalles for et frikonkurranse marked.
Vi skal også se hvordan marginalkostnaden er helt sentral for hvilken pris bedrifter kommer til å sette, uansett hvilken markedsform de opererer i.
Etterspørselssiden
Vi tenker oss at etterspørselssiden består av konsumenter som ønsker å kjøpe et gode.
Hver gang vi kjøper et gode får vi en form for glede eller gevinst av gode. Vi kaller dette for nytte. Vi skal se hvordan endringen i nytten (marginal nytte) kan gi oss etterspørselskurven etter et gode og vise oss hvor mye vi er villige til å betale for en enhet til av gode (marginal betalingsvilje).
Vi er også interessert i hva som påvirker etterspørselen etter et gode. For eksempel, hva skjer med etterspørsel etter Kinder Max hvis prisen på et alternativt gode (substitutt) endrer seg? Eller hva skjer med etterspørselen hvis prisen på et gode som passer godt sammen med Kinder Max (komplementere goder) ender seg?
Videre skal vi ser nærmere på hvordan en konsument kan få mest mulig glede for pengene sine, det vi kaller for å maksimere nytten. Hvis vi kan velge mellom å kjøpe en Kinder Maxi eller en Melkerull, hvor mye bør jeg kjøper av de to for at skal få mest nytte for pengene mine?