For å finne prisen når mengden er lik 8, gjør vi følgende:

1. Vi finner \(x=8\) på den horizontal aksen.
2. Går i en rett linje mot grafen vår, helt til vi finner grafen.
3. Så går rett bort mot den vertikale aksen og lese av.

Vi ser at når mengden er \(x=8\), så er prisen \(p=60\).

For å finne mengden når prisen er lik 40, gjør vi følgende:

1. Vi finner \(p=40\) på den vertikale aksen.
2. Går bort i en rett linje mot grafen vår, helt til vi finner grafen.
3. Så går vi mot den horizontale aksen og lese av.

Vi ser at når prisen er \(p=40\), så er mengden \(x=40\).

Skjæringspunktet finner vi der hvor etterspørselskurven krysser den vertikale aksen, aksen som viser prisen (P). Vi ser at etterspørselskurven krysser i \(p=100\).

Vi ser også at vi finner igjen tallet \(100\) i ligningen for etterspørselskurven, som gir oss prisen når \(x=0\).

Med etterspørselsfunksjonen som er gitt her, kan vi tolke skjæringspunktet \(p=100\) som den prisen noen er villige til å betale hvis antall enheter av varen var \(0\) (\(x=0\)). Altså er den høyeste prisen noen er villig til å betale for varen 100kr.

For å finne stigningstallet til etterspørselskurven gjør vi:

1. Velger et punkt på x-aksen, eksempelvis \(x=2\), også leser av verdien for prisen, som blir \(p=70\) (grønne streker)
2. Så ender vi på x-verdien vår, eksempelvis øker den med 1 til \(x=3\), også leser vi av denne verdien for prisen, som blir \(p=55\) (røde streker)

3. Bruke tallene vi har lest av til å regne ut stigningstallet:

Vi vet at den generelle formelen for stigningstallet er gitt ved: \[ b = \frac{\text{Endring i Y}}{\text{Endring i X}} \] Setter vi tallene her får vi: \[ \begin{aligned} b &= \frac{55 - 70}{3-2}\\ &= \frac{-15}{1} \\ &= -15 \end{aligned} \]

Med etterspørselsfunksjonen som er gitt her, så sier stigningstallet \(-15\) oss at for hver enhet vi øker mengden \(X\) med, så er de som vil kjøpe varen villig til å betale \(15\)kr mindre for gode.

Vi tar utgangspunkt i det punktet hvor graf A og graf B er like, også leser vi av verdiene på x-aksen og y-aksen-

Vi ser at at de to grafene er like når \(x=10\) og \(y=15\).

Vi ser at punktet hvor graf B krysser graf A, er det laveste punktet på graf A. For alle x-verdiene vi kan se, så er det ingen y-verdier som er lavere enn \(y=15\) som vi finner når \(x=10\).